God jul til venner som leser bloggen min :-)

Da er det på sin plass å ønske GOD JUL og GODT NYTT ÅR til de følgerne jeg har her på bloggen min. Dere er ikke mange, men desto bedre - og da er det fint å kunne sende dere en hilsen her nå på tampen av året.

Utsikt fra stuevindu vårt i høst mens det enda var  sol og fin høst

Vi blir som sagt å være hjemme hos oss selv på Trondenes og her blir vi å gjøre minst mulig. Vi skal gå tur hver dag og se film på TV og lage god mat. Noen venner til middag blir det i romjula og det gleder vi oss til.

Husk å drikk champagne!

Så håper jeg å få besøk av dere til neste år. Vi har fått kjempegod sovesofa på gjesterommet så det skal ikke stå på komforten her i huset. Vi har sågar redusert på kravet til en kul sofa selv om det også er vårt TV- rom. Vi prioriterte at den skal være god å ligge på og wr bestilt helt fra Danmark. Så vær velkommen på besøk :-)

God jul med fine roser fra Grytøya 

Den høsten - 2016!

Denne høsten har vært et eventyr! Som dere har sett av tidligere innlegg så er en lang prosess sluttført gjennom å selge to husvær - Brygga i Bø og leiligheten i sentrum av Harstad. Og alt vi fikk igjen for det har vi investert i ny leilighet i Trondenes Boligpark. Nå er det 3 mnd siden vi flyttet inn og ting begynner så smått å falle på plass. I dag har jeg tatt 1,5 uke juleferie og vi skal bare være hjemme her hos oss selv og virkelig nyte vårt nye hjem og fridagene.

Bildene over viser spenn i aktiviteter helt på slutten av året. Min adventskalender er å gå til TV-tårnet hver dag i desember. Tårnet er vakkert opplyst hele julemåneden og det er lett å motivere seg til å gå. Jeg tar helst turen tidlig på morgenen og før jobb. Neste bilde er jeg blitt sminket til feiring av min bursdag denne måneden.

Mariel og Mikkel har vært på førjulsbesøk og Mariel har gjort en stor investering i egen bunad. Det er jo litt synd at de bor langt borte så kontakten med barnebarnet Mikkel blir altfor sjelden. Men håpet vi sees snart igjen. De har kjøpt seg større rekkehusleilighet så nå er det plass for oss til å dra på besøk med overnatting. Det må vi få gjort alvor av på nyåret.

Året har sluttet med feiring i sus og dus av min 60- års dag. Det var veldig hyggelig å ha voksne barn med kjærester på besøk en hel helg. Og feiringen var helt i min ånd med besøk på spa, julekonsert og avslutning med deilig middag på Umami. Så nå blir det julefeiring i fred og ro - som det passer seg gamle folk :-)

Trondenes - et hjem for oss...

Utsikten fra godstolen

Da er vi flyttet fra sentrum i Harstad og ut til Trondenes. Alt er ikke ferdig enda men det lever vi godt med. Utsikten er helt magisk for oss som bare har sett rett i naboveggen mot gågata tidligere. Og vi ligger bare et steinkast fra fjæresteinan og dermed er både hav og fjell med i panorama som ligger foran stuevindu vårt. Leiligheten er veldig god å bo i og her er så stille og fredelig. Helga er nå bak oss og jeg savner ikke festlarmen fra sentrum i det hele tatt.

I går kveld prøvde vi både ny steikovn og induksjonskomfyr og det ble et "herre-måltid" som var verdig første lørdags kveld i nytt hjem. Med god Amarone i glasset fra byggherren kunne vi svært fornøyde feire at vi endelig er på plass etter 1 år med planlegging - og venting.

Og utover høsten står trivelige besøk for døren av både barn og gode venner. Det blir hyggelig å ha besøk her ute og rusle tur langs stien ved sjøen. Det er sannelig ikke mange som bor så fint til helt nede ved havet og selv om vi er en del av byen, så oppleves det nesten som vi bor på landet.
På fredag brukte jeg 8 minutter å sykle herfra og til jobben i sentrum. Det går helt kjempefint og i alle fall så lenge det er lyst og godt føre. Tror nok det blir å ta beina fatt når snøen kommer -eller bussen, som stopper rett utgifter døra her.

Så nå kan vi virkelig ikke klage på noe her i verden - Gode venner og familie; hjertelig velkommen på besøk!

Heaveness - gode bilder og gode ord til ettertanke

En side på Facebook med navnet "Heaveness" har stadig dukket opp med morsomme bilder og sitater. Jeg måtte selvfølgelig trykke Liker på den slik at jeg også får disse gullkorn på min nyhetsoppdatering. Og jeg humrer for meg selv støtt og stadig når bilder av gamlinger spesielt dukker opp i en eller annen form, selvfølgelig - etter som jeg bgynner å komme i den alderen....

Og jeg får alltid gode tanker i ettertid som gjør at jeg må reflektere om - og hvordan visdomsordene virker for meg. Nå vil de som kjenner meg godt helt sikkert si at: "Det er ikke farlig for deg for du er så tydelig og klare i dine valg". Lurer på om de med det mener å si at de selv ikke er det? God til å ta nødvendige valg? Ja, ikke vet jeg, men jeg har lært meg hele livet at jeg må velge selv og stå for mine valg selv. Så om det blåser litt så får det bare gjøre det.

Meg selv som 90 år?

I dag - nå høst 2016 og jeg ser frem til min 60-årsdag i desember, er det viktigere enn noen gang og velge hva jeg skal bruke tiden min på. Tror neppe jeg skal dø i morgen og om så, så er jeg faktisk fornøyd med livet jeg har levd. Jeg har jobbet hardt i over 40 år og lagt noen spor etter meg hist og her. De sporene vet jeg veldig godt er flyktige og viskes ut som sandkorn i vinden etter som tiden går.


Men hva er vi mennesker egentlig til for da - når alt bare viskes ut etter oss? De færreste av oss har jo gjort noe så betydningsfullt at det blir reist en bauta av oss. Så hva står igjen da? For meg er svaret enkelt; vi får gjøre det vi kan for at de som står oss nærmest har det bra. Og de som står oss nærmest kan være både egen familie men kan også være gode venner, som kan være nærmere enn noen familie. Og kan jeg gjøre noe godt for noen så er det bra nesten uansett hvem det er.

Helt fra jeg begynte å jobbe som sykepleier, har jeg hatt stor glede av å kunne gjøre en forskjell for noen som var syk. Mange av disse husker jeg godt i dag og de har på hver sine måter beriket mitt liv. Ikke minst har mitt arbeide med alvorlig syke og døende vært noe av det som har gitt meg størst verdi. Disse møtene har nok helt klart også påvirket meg og mitt forhold til døden. Jeg er ikke redd for døden og jeg er ikke opptatt av den heller. Jeg er mer opptatt av å leve mens jeg gjør det. Senere kan det fort være for sent.

Så gode venner - se på disse gode bilder og gode ord og klikk dere inn på siden for mer å humre av...
Og ellers - lev livet her og nå!

En motvillig feminist Doris Lessing

Den gyldne notatbok av Doris Lessing er blitt kalt feminismens bibel. Selv mislikte Doris Lessing (født 1919) "at romanen ble redusert til å dreie seg om kjønnskrigen". "Etter hennes mening handler ikke romanen om kjønnsforskjeller i det hele tatt," skriver Line Baugstø i sitt innledende essay til Verdensbibliotekets utgave av Lessings hovedverk. Uansett handler romanen om svært mye mer:

Anna Wulf er forfatteren som ikke kan skrive romaner lenger, kommunisten som mister sine politiske illusjoner, kvinnen som forgjeves søker frihet og kjærlighet i en mannsdominert verden. Verden er i ferd med å gå i oppløsning. Hun begynner å skrive fire forskjellige notatbøker, én svart om forfatterskapet sitt, en rød om politikk, en gul med fortellinger basert på hennes egne kjærlighetsforhold, en blå der hun forsøker å skrive dagbok.

"En motvillig feminist", har Line Baugstø kalt Doris Lessing i sitt essay: "Det er mindre enn 50 år siden 'Den gylne notatbok' skapte furore med sine dristige skildringer av ‘frie kvinner’. At våre døtre lever i en verden hvor kvinner faktisk er verdt noe i seg selv, skyldes ikke minst noen modige foregangskvinner. Der står Doris Lessing i fremste rekke, enten hun vil eller ei."

Doris Lessing ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 2007.

Jeg glemmer aldri "Den gyldne notatbok", som jeg leste første gang på 80-tallet. Selvfølgelig fikk jeg den gjennom Bokklubben, og takk for at den fantes!
Hvis det skal være en forfatter og en bok som jeg kan huske godt at jeg ble grepet av, så var det denne. Senere leste jeg flere bøker av Doris Lessing og hun står for meg som "feminismens mor" i rette forstand. 

Når jeg nå fant omtale av en biografi av Doris Lessing, så måtte jeg bestille den på bokhandelen. Jeg hentet den i dag og da måtte jeg slå opp om min gamle "feminist-bok" og fant det som står ovenfor. Jeg kjenner enda på følelsene jeg hadde over hvordan jeg koste meg med den boken. Det er en av få bøker jeg gjemte lenge på før den havnet på Fretex under en flyttesjau for noen år siden. 

Nå gleder jeg meg til å lese i boken og er spent på om den litt "rare" biografiformen tiltaler meg! 

Levd liv i snart 60 år...

Denne teksten kom opp på FB her om dagen fra en flott dame som hadde hatt bursdag og la ut sin takk til de som hadde gratulert ho med dagen. Jeg måtte lese den flere ganger og virkelig tenke på hva den betydde for meg. Og siden jeg kjenner meg lykkelig - og har gjort det mye dette siste året, så måtte jeg faktisk tenke over hvorfor jeg opplever meg lykkelig.

Det som slo meg når jeg leste dette, var at det faktisk er fordi jeg er så takknemlig for alt jeg har her i livet. Og da fikk teksten virkelig mening for meg. Det er fordi jeg har så mye å være glad for - derfor er jeg lykkelig. Jeg har aldri tenkt så bevisst på det og derfor ble jeg så glad i denne teksten. Jeg har lurt på hvordan jeg skal få laget meg bilder med denne teksten på så jeg kan henge den opp hjemme. Skal jeg kanskje brodere den ned med fine farger på noe stramei? Eller skal jeg prøve meg på å male eller fargelegge med stifter på et eller annet grunnlag? Jeg skal en tur på bokhandelen å finne meg en bok så kanskje jeg skal se om jeg kan finne noe som kan passe.

Det er sannelig verd å oppleve seg takknemlig når jeg nå snart skal feire at jeg har et levd liv bak meg i 60 hele år. Ikke en dag for tidlig, sier du? Nei, det kan du nok ha rett i og hvorfor har det tatt så lang tid? Jeg har ikke akkurat vært utakknemlig for hva livet har gitt meg, eller rettere sagt hva jeg har strevd for å få ut av livet. Men det har liksom vært litt vanskelig å roe meg ned og synes at ting var "godt nok". Alltid kan jeg trimme mer, spise sunnere og drikke mindre vin. Gjør jeg nok på jobben eller for andre eller hva skal jeg nå egentlig satse på?

Da er det egentlig helt fantastisk å bli 60 år og tenke at det er på tide å nyte alt jeg har strevd for og ikke utsette en eneste dag å være glad for de mennesker og de verdier som jeg har i livet mitt. Jeg er definitivt på full fart inn i mitt siste aktive 20-år, hvis lykken om god helse står meg bi. Og der har jeg heldigvis kvittet meg med dårlig samvittighet, for jeg har de to-tre siste år slitt meg til en ro og en erkjennelse av hva som får være godt nok. Jeg har tatt grep om min hang til å bekymre meg om mangt og mye. Det har medført alvorlige forenklinger i hverdagslivet mitt. Jeg er også på tur til å finne en balanse i hva kroppen trenger av næring og derav tilførsel, og det har roet både sinn og tarmer. Og da har jeg på den ene siden fått en annen type overskudd som er mer stille og rolig. Jeg trenger ikke mer fart og aktivitet, jeg trenger ro og tid til refleksjon og å være masse takknemlig. Det betyr å lese, fargelegge i boka mi, skrive brev på vanlig brevpapir og kose meg med å gå en rolig tur - ikke trimme.

Og den forbaska trimmen - som er helt nødvendig hvis jeg ikke skal gå helt i stå; har jeg også funnet en morsom løsning på. El-sykkelen er blitt min store kjærlighet og jeg er så takknemlig for min nye venn at jeg kan ikke få rost den nok. Og den gleden må være smittsom for stadig er det noen rundt meg som har fått seg en slik ny kjærlighet.

Min familie er ikke stor, men jeg er til gjengjeld svært glad for mine friske og sterke barn. De er mor sin store stolthet og de er mye flinkere enn meg til å tidlig prioritere hva som er viktig for dem. Jeg har brukt lang tid på å finne roen og slutte å bry meg om alt som jeg likevel ikke kan gjøre noe med. Da er jeg også takknemlig for at jeg er spart for bekymringer for mine barns helse og liv. Så er det om å gjøre å finne alle de gode grunner for å være takknemlig hver dag fremover.

Jeg ønsker deg lykke til - kan hende du også er takknemlig, og lykkelig?

Sakte sommerferie

Sommeren 2016 vil for ettertiden gå inn i min feriehistorie som den roligste noensinne. Men så ble også opptakten til årets ferie preget av høy aktivitet; salg og avhending av Brygga i Bø og salg av leiligheten i byen. Så da ferien kom ble det veldig stille - og veldig deilig!

Jeg savner ikke dette et sekund -
og er så glad for at flinke folk er i full gang med å lage sitt eget sted  i fjæra

For en type som meg som alltid har vært aktiv og bla pendlet til Bø så og si hver helg og sommerferie i 13 år, ble dette et svært tydelig skille. Beslutningen vokste frem over lang tid og jeg strever enda med å senke skuldrene og faktisk venne meg til at det er mye mindre som skal planlegges. Og så er det en kunst å fri seg fra hva "alle andre" mener om valgene våre. Men nå er jeg heldigvis såpass gammel og har levd et langt liv med både "bygdedyret" og "avindsjuka" tett på, så jeg velger å la være å tenke på det. Jeg kan så likevel ikke gjøre noe med det.

Det er likevel med en viss sorg jeg registrerer at alderen mer og mer preger min gamle mor på 87 år. Jeg skal ikke gå i detaljer på det, men det gir mye ettertanke i forhold til generasjoner og hva som skiller og hva som forener. Jeg bodde hos min bestemor et par vintre da jeg var 13-15. Hun ble også en gammel dame på 96 som visnet bort og bodde på sykehjem de siste årene. Jeg var mindre hjemme da, men historien har en tendens til å gjenta seg. Jeg har også jobbet med syke eldre både i og utenfor institusjon. Og mine egne erfaringer fra den tiden treffer meg midt i fleisen i dag.

Min mor og Erik syr kjøttrull for 2 år siden 

Det er likevel litt spesielt å tenke på at tiden vår eldste dame er tilstede blant oss godt kan være talte. Det gir også mange tanker i forhold til egen alder og hvilke holdninger jeg legger for dagen til mine barn. Det skal sannelig ikke være lett å være hverken ung eller gammel i denne verden. Hver alder har sine utfordringer og tidsskillene blir tydeligere og tettere i tid jo eldre vi blir. Jeg nærmer meg de 60 og må selv ta et oppgjør med min egen alder og rolle og de valg det måtte medføre. Det er jeg jo allerede kraftig i gang med og denne sommeren har dermed blitt spesiell på mange måter.

Det blir spennende å se hva høsten bringer for om 1 mnd blir det innflytting i Trondenes Boligpark. Og det blir definitivt et interessant skille i både tid og rom :-)

Vindhuset, som står langs stien ved sjøen nedenfor vårt nye hjem
Her blir det mange turer forbi til høsten

El-sykkel og øyhopping

Tidligere - for 5 år siden, for å være nøyaktig, så viste jeg bilde og skrev om min nye sykkel som jeg hadde bestilt hos Sykkelpikene. Du kan se innlegget under merkelappen fritid fra 2011.

I dag kommer det en meget fornøyd dame fra Narvik og henter min Electra Townie. Så den får et nytt sykkel-liv hos en dame som har ønsket seg en sakterullende bysykkel med godt sete og ballongdekk.

Her i huset er det kommet 2 stk nye El-sykler og det har vært litt av en overgang! Det er så morsomt å sykle at det kan ikke beskrives. Og trim blir det av det også og hadde det ikke vært for ørene så hage gliset gått helt rundt når jeg sykler avgårde.

Min nye White VeloCity er en drøm av en sykkel og jeg tar stadig noen omveier bare fordi det er moro. DET hadde jeg nesten ikke turt å tro på! Men en kollega hadde fortalt så malende om hvor morsomt det var å sykle på en slik sykkel. Og attpåtil - som en bonus, hadde han gått ned i vekt. Og det bare med å flire - og sykle El-sykkel. Og vi er nå bitt av basillen både gubben og æ :-)

I dag skal vi pakke sykkelveskene og gi oss i vei med syklene på hurtigbåten som går ut til Krøttøy
ytterst i havgapet utafor Harstad. Der var vi på ledersamling for en stund side. Og da lovet jeg meg
selv at jeg skulle tilbake hit en gang - og ta med sykkel. Og nå har vi booket oss rom hos Ellen på Valhall og der skal vi spise middag i kveld. Snakk om eksklusiv øyhopping!

Så kommer vi tilbake i morgen ettermiddag - det kan ikke bli bedre oppladning til ferie i nord. Har en uke igjen til det blir ferie på oss og den blir i år veldig lokal med turer rundt omkring med syklene bakpå bilen. Har allerede bestilt oss en helg på fantastiske Edvardas hus på Hamarøy. Der var vi for mange år siden og de feirer 25-års jubileum i år. Da må vi selvfølgelig dit!

Der skal vi selvfølgelig sykle omkring og nyte gode senger og god mat på et aldeles nydelig sted.
GOD SOMMER, FOLKENS! Med eller uten sykkel.... :-)

Love my White VeloCity!

Turist i egen region

På fredag som var ble det en tur til et populært sted i vår egen region - Nyksund. Vi har mange gode minner herfra siden vår første lange fjelltur var Dronningtuta. Turen var lang og krevende, men desto bedre var avslutningen med middag og overnatting på Ekspedisjonen. Siden har vi gått turen flere ganger men minnet sitter nok sterkest fra den første turen.

Koselig utsikt fra fellesstua i 2.etg hos Ekspedisjonen 

Når vi nå ikke lengre har Brygga i Bø å reise til, kan vi ta avstikkere til andre reisemål og vårt område har mange koselige muligheter å by på. Så på fredag tok vi turen til Nyksund og det ble en svært hyggelig fredagskveld. Med deilig fiskemiddag på Ekspedisjonen innabords tok vi oss en tur rundt i været. Først ble vi tilbudt et glass vin og et verandabesøk hos Astrid og Tommy som eier et flott hus med brygge rett ved innkjøringa til sentrum. De er også naboer til Arthurbrygga.

Hos Astrid og Tommy fikk vi vite at de leier ut et lite naustloft som heter LOFTET, og det kan booket på booking.com så her er en fin mulighet, folkens!

Så tok vi turen til Arthurbrygga der Tore og Andres så fint har pusset opp den gamle brygga. Her er det Mathilde - som er datter til Tore, som passer cafeen. De har funnet fine gamle ting i cafeen som bla gamle respatexbord som vi med noen år på baken har et nostalgisk forhold til. Røde plaststoler er det også - som det skal være. Og på Arthurbrygga får du kjøpt egenproduserte varer fra Inko; kopper, lys og Tove sine pussige hoder....

Festspill, Cava og en velsignet ro

I år - som ifjor, regner det under festspillåpningen. Det er de 2 årene vi har vært tilstede i byen under åpningen av denne fantastiske uken i byen vår. Ellers har vi alltid vært i Bø i helgene og dermed ikke fått med oss dette arrangementet. Så neste år må det bare bli strålende sol og sommervær, tenker nå jeg - optimist som jeg er. Og i år er det litt spesielt at vi er i byen denne helga. For vi kan reise til Bø så mye vi vil, men vi skal ikke reise til egen brygge lengre. Og det kjennes utrolig deilig å være ferdig med det ansvaret og de forpliktelsene det medfører. For meg passerte det en grense for snart 2 år siden.  De som kjenner oss, vet godt at vi helst liker å sitte i solveggen med god mat og drikke - heller enn å jobbe med vedlikehold, beising, maling og gjøremål som medfølger det å eie hus og eiendom.

Festspilldirektør Maria Utsi

Så derfor feirer vi festspillåpning og skal på konsert i kveld. Utover i uka er det flere konserter og andre arrangement som skal besøkes og jeg gleder meg. Vår nye Festspilldirektør Maria Utsi er en fantastisk ny og spennende direktør som har gitt helt ny vitalitet til festivalen. Vi har fått en flaske Cava hos min kjære søster og svoger som vi har åpnet i dag og feirer både festspill og vår nye og rolige tilværelse. Brygga er solgt og overtatt av nye folk som gleder seg til å ta fatt og gjøre den til sitt eget. Og det er vi lykkelige og svært fornøyde med.

For oss starter med dette en ny tidsregning og et nytt kapittel i livsdagboken vår skal skrives. Vi er snart passert 60 begge to og kjenner på det at jobb tar energi og at fritid må gi litt tilbake på det. Jeg kom hjem i går etter ledersamling med mine medledere på jobb. Det er en fantastisk gjeng og vi har et krevende utviklingsarbeid foran oss. Det betyr at jeg også må ta vare på og finne den energien jeg trenger for å stå i de utfordringene det medfører. Da vil jeg ha tid og anledning til å være med på Profileringspoolen sin sommerfest, for eksempel - som gikk av stabelen i går. Jeg og Gunn heiv oss med og det var kjempemorsomt. Slikt vil jeg gjøre mer av i denne byen og delta mer i det som foregår av spennende arrangementer.

Her finner vi maten på pinner i stokker som kokken Halvard har satt opp. 

Vi vil reise til nye og gamle steder. Vi vil besøke venner i byen og andre steder og være fri til å gjøre hva vi vil når det nærmer seg helg. Og ikke minst skal vi flytte til ny og lettvint leilighet til høsten. Akkurat når det er festspill, blir jeg å savne nærheten til liv og røre som vi har nå ved å bo i sentrum. Men året har mange flere dager og uker enn det, så det skal vi nok finne andre måter å fikse en føling med bylivet på.

Men nå er det festspill i byen og vi skal på konsert med Kråkesølv som har stor åpningsforestilling i Storsalen i kulturhuset. Den heter Kjetterbålet og handler om hekseprosessene i Finnmark. Vi gleder oss!

En ferie er over

Så er våre tre uker i Toscana, Montemagno kommet til siste kveld. Jeg og gubben ligger på sofaen og prøver å la være å legge oss for tidlig. Vi har vært to dager i Volterra alene og overnattet på et kjempefint lite hotell som heter Volterra In. Nytt og veldig koselig og bare 7 rom. Vi ble godt tatt imot og servicen var helt upåklagelig. Dit skal vi dra en annen gang også.

Chef på Del Duca serverer og vi fikk nydelig Limoncella

Vi fikk en nydelig kveld etter at et kortvarig uvær passerte. Det var både lyn og torden og haglebyger. Da var vi på ettermiddagsvandring og gjett om det var godt med varme bad etterpå, myke morgenkåper og vin og småkaker stod på rommet da vi kom tilbake.

Signe og Henry i Pisa foran det skjeve tårn

Ungdommene har vært her og dratt videre til Roma. Det var veldig koselig å ha besøk og tiden gikk fort. I dag ble det fryktelig kjedelig og jeg er utålmodig etter å komme meg hjem og i gang med alt som venter. Det er egentlig 1 uke for lenge for meg å være borte, men nå er det jo mye som henger over oss akkurat nå da og det er jo litt spesielt. Men det skal bli godt å komme hjem og få ordnet med salget av Brygga.

Så er det helg i vente og hjemme er det pinse og 17.mai

Og jeg gleder meg til denne helga for da kommer ungdommene våre på besøk. Vi har vært å bestilt Spa til midt på dagen den 17.mai. Det er et nydelig Spa i en liten landsby tett ved  Calci som heter San Giuliano Terme og der ligger Bagni de Pisa. Der blir det grottebad, massasje og Prosecco, oliven og ost etterpå. Og det fortæres etterpå på taket ved bassenget iført bikini/badekåpe og tøfler som utdeles ved ankomst.

Jeg har til og med funnet et norsk flagg her i en vase. Men det var tydeligvis så gammel (-og skittent) at jeg vasker og stryker på det nå. 

Jeg har også funnet ordentlig Prosecco til å feire nasjonaldagen med, etter tips fra Sissel og Tage.

Til slutt blir det middag i landsbyen og omegn sin mest spesielle restaurant Il colibri, som ligger i nabohuset. Her inviteres vi inn i vertskapets stue og får servert hjemmelaget fulløkologisk og vegansk  mat - se deres hjemmeside for nærmere beskrivelse og nydelige bilder. Det er et helt spesielt vertsskap som har pusset opp huset og har både rom og lager mat. I deres lille restaurant er det bare plass til max 7 gjester og fruen Rita lager mat mens Dario serverer. De har sin egen gård hvor de produserer mat og de bruker ingen tilsetningsstoffer i maten. Vi har vært her flere ganger, se tidligere omtaler fra besøk her på bloggen.

Deres hjemmeside finner du her : http://www.agriturismoilcolibri.it/

Å bo i en gammel landsby - Montemagno

I dag har jeg lest at denne landsbyen har sin historie helt tilbake til 1400-tallet. Tenk at vi går i de samme gatene som folk har vandret for masse hundre og tusenvis av år siden! Nederst i landsbyen er det noen stier som er som bakgater og de ser ut som de har vært slik bestandig. Tenk om hester og folk har klampet opp disse skråningene i rustninger og med våpen, for det må jo være en grunn til muren ved inngangen til landsbyen.

Når jeg i dag har gjort en kattevask foran den kommende helg og ungdommene som kommer på lørdag, tenkte jeg mye på hvor bortskjemte vi er til daglig hjemme i vårt eget land. Her er livet noe enklere og leiligheten her bærer preg av fordums innredning. Det som er mest forbausende er at alt ser rimelig gammelt og trasig ut fra utsiden. Men inni og bak murer er det fine små hager og pene leiligheter - i alle fall i noen hus. Nå har vi leid flere ganger av unge folk og de leier ut sine besteforeldre sine hus som de enda eier her oppe i landsbyen. De er jo ikke akkurat pusset opp etter ny standard og det har sin sjarm å få et innblikk i dette livet bak de grå og brune gamle murene. Det er ofte helt annerledes enn det ser ut for utenfra.

Her er et par utsnitt fra stua. Jeg bare minner om at jeg driver ikke å rydder hele tiden her nede, så det er slik det er. Det er en kunst å slappe av på "ryddegenet" og bare la ting være som de er.... Det er en god øvelse for meg! Men å vandre på bare føtter på kalde (-og skitne!) fliser er ikke mulig, så det første jeg gjør her nede er å kjøpe oss et par billige tøfler :-) Er jeg ikke flink?

Oppvarming er et kapittel for seg. Sissel forteller at folk har det kaldt om vinteren og kler på seg inne. Det er dyrt å bruke gass til oppvarming av radiatorene. Disse slås ofte av i april og tas ikke i bruk igjen før langt ut i sept/okt. Men vi syns det har vært kaldt noen dager her og har brukt gass til oppvarming litt på morgenen og på kveldene. Da ble det betraktelig koseligere med en gang. Det er forresten store peiser både i stua og kjøkken og en gang måtte de jo bli brukt til oppvarming - sikkert før det ble innstallert gass.

Peis i stua

Peis i kjøkkenet

Signaturrett for Toscana

BRUSCHETTA

En rett fremfor noen fra Italia er kjent for de fleste; Bruschetta (uttales Brusketta) av tomat, olje, basilikum og evt hvitløk. De aller fleste har smakt den og ganske mange har sikkert laget den også. Og de har nok sin egen variant, som vi også har. Her skal dere få den enkle oppskriften på min Bruschetta altså av tomatfyllet oppå en ristet skive av loff eller annet brød. Du kan også riste skiver i ovn med olje på og skrape et hvitløksfedd over etterpå.

Bruschetta ala Terrazza

Som bildene viser så starter jeg med å ha en god olje i en bolle. Så hakker jeg hvitløk (fint) og blander i oljen med litt salt og pepper. Ikke alle har hvitløk i så det finner du ut av selv om du liker. Så finhakker jeg fersk Basilikum og rører oppi blandingen.
Den store forskjellen ligger i tomatene som vi får kjøpt her i Italia. De er søte og gode og gjør hele susen i blandingen. Jeg fjerner innmaten og strimler/hakker opp tomatkjøttet og blander sammen med det øvrige. Hvis du bruker hele tomaten vil steinene i innmaten bli med og vesken gjøre blandingen flytende. Det liker ikke jeg så derfor fjerner jeg innmaten.

Nå bestemmer du selv hvor mye olje og evt krydder du vil ha i blandingen - smak deg frem. Du kan ikke gjøre så mye feil så det er bare å sette i gang.

Mat og Toscana - for livsnytere

Mårrakaffen er jo et styr for seg men så blir hver kopp god også. Vi må tynne den litt ut med vann. Men det er stor forskjell fra bare å trykke på knappen på kaffemaskinen hjemme. Men det er jo kontrastene som skaper forandringene og vi liker det slik. Hvis alt går i samme trakten så sløves hjernen, har vi funnet ut. Og her går tiden sakte fordi vi må omstille oss til andre forhold.

Kaffikoking om mårran er et rituale for seg 

En ting har vi funnet ut ved å være i Montemagno over tid og besøke ulike steder i dette området og det er at for oss er maten uhyre viktig. Det å være glad i mat og trives med å eksperimentere og smake på mat synes vi er både spennende og hyggelig. Vi er jo matvrak av høyeste rang og koser oss masse med å prøve ut nye matvarer, smake på hjemmelagede retter på vår lokale Trattoria og bruker tid på å lage mat mens vi er her. Vi har truffet gjester som rynker på nesen over smaker og maten de får her. Vi tror kanskje ikke at de har samme opplevelse av å være her som vi og slik er vi heldigvis forskjellige.

Skikkelig grønnsakpasta med tomatsaus og hjerteskjell - Erik sin favoritt 

Her om dagen var det tid for å prøve noe nytt igjen som ikke blir gjort hjemme. Våren er tid for nydelige grønnsaker her nede og det bugnet av fristende Artisjokker i grønnsaksdisken på vår lokale lille Coop. Vi kokte og smakte og jeg laget en deilig majones til - oppskrift fant vi på iPaden. Jeg synes noen ganger at olivenolje blir markante i smaken og vi hadde derfor både hakket hvitløk, vårløk og bladpersille i majonesen og den ble ubeskrivelig! Slik ble dette vår egen rett og vi dyppet bladene fra artisjokken oppi majones og sugde i oss - nydelig.

Artisjokk og deilig majones - så enkelt, og så godt 

Ferie uten MÅ-er hele tiden...

Fra kjøkkenbordet vårt i Terrazza

Hva er det som er så fint med ferie i Italia? Alle har sikkert sine egne opplevelser på hva som er den ultimate ferie for seg. Vi kommer stadig tilbake til det enkle livet i en liten landsby i Toscana. Og det kan vi takke et norsk ektepar for, som forlot Tromsø for mange år siden og etablerte SiToscana her nede. Gjennom dem fant vi vår lille landsby og nå har vi bodd i flere av husene her i Montemagno. Vi kommer innenfor de tykke murene og helt inn i hverdagslivet. Det blir aldri kjedelig og vi skjønner ikke alt, men pytt, pytt. Da må vi ha et avslappet forhold til at vi møter en annen kultur enn vår når det gjelder mange ting. Kan nevne noen eksempler på hva hverdagslivet her nede gir oss:

• Det er deilig å senke skuldrene å la være å stresse mht renhold
• Jeg skjønner ikke systemet med sortering av avfall og det blåser jeg i
• Jeg tåler kjølige rom på en helt annen måte enn hjemme
• Måltidsrytmen er vanskelig å adoptere, men etter en stund så tilpasser vi oss
• Folkene her i landsbyen er utrolig søte og hjelpsomme, man blir blide i hjertet av å være her
• Langt borte fra det norske "folkesnakket" om alt og alle er en velsignelse
• Maten er ikke som vi er vant til og det er spennende og lærerikt
• Vi prøver noe nytt hele tiden og det har "gamle hjerner" godt av 
• Tiden går saktere når man gjør nye ting som hjernen ikke er vant til
• Vi legger bort klokka for kirkeklokkene holder oss oppdaterte
• Det er gamle og nedslitte møbler i husene vi bor i og vi har godt av det
• Det er heller ingen hensikt og ergre seg over bagateller (som gamle møbler, uvant mat mm) 
• Vi leser nyheter på iPaden og hjemme er langt borte som vi ikke kan gjøre noe med
• Vi får med oss meldinger/FB men det er mye koseligere å lese en bok
• Jeg lurer hver gang på om jeg skal legge ut noe herfra på digitale medier......skryt?
• Og så blåser jeg i det, de som er mine venner syns det er hyggelig og de andre bryr jeg meg ikke om
• Og sånn går nu dagan her i vår lille landsby..........

Montemagno i våre hjerter

Kveldstur i Montemagno 

Så er vi her igjen og det er en stund siden sist - altfor lenge! Det kjenner vi når vi sitter her og freden senker seg over oss. For her går tiden sakte.... Og ikje nåkka vi kan gjøre med det, og det er fint....

Nå har vi hatt gode venner på besøk ei uke og har en hel uke alene før datter med kjæreste kommer. Dette er første gang vi skal være her i 3 uker og det kjennes helt perfekt ut. Vi bor denne gang i en leilighet som heter Terrazza (se SiToscana.no for bilder) da vi måtte ha flere soverom og bad. Vi holder til midt i landsbyen og hører hanene gale, hundene gjøyr, noen hester har vandret opp gaten forbi og ellers sloss liflige matdufter og heftige italienske strofer forbi i en sann kakofoni.... 

Det er bare så utrolig relax å være her og det finnes bare en knapp - sakte fart..... :-) 

2 fine damer har kjøpt seg nye vesker i Lucca 

En liten tur til Lucca måtte vi strekke oss til her om dagen for å lufte oss med litt shopping, vi spiste deilig og ekte Italiensk pizza og sykla på bymuren - akkurat passe trim. Erik har leid en Toyota hybrid denne gang med automatgir, så det går som en lek å kjøre rundt omkring. 

Ellers har vi gått våre faste turer opp til Verucca og det er bra tur for folk oppe i årene, må vite! Litt mer utskeielser med mat og vin enn til vanlig, men det får stå sin prøve. Er vi i Italia så er vi i Italia! Hverdagen får vi ta når vi kommer hjem. 

Nå er forfatteren endelig i gang med boken sin og en litt overskyet morgen gav en god start i dag på arbeidet. Kaffe klar til fruen og mens hun leser nyheter og E-bok så skrivet han. Blir spennende å se hva det blir ut av dette til slutt....

Ikke alt går som man har tenkt....

Det har nok de fleste erfart - at selv med planlegging og nøye gjennomganger, så går ikke alt likevel som man har planlagt. Slik er det meste her i livet, og det handler bare om hvordan man tar det - ikke hvordan man har det. Når dette skrives så er 2små trillekofferter pakket med det mest nødvendige av klær for 3 uker i vår lille hjemlige landsby i Italia. Vi er blitt noen racere å pakke lett og reiser stort sett bare med håndbagasje. Nå er det vaskemaskin i leiligheten vår så vi trenger ikke bekymre oss.

Men det er en lettelse å ha kommet så langt etter mange reiser, at vi pakker ikke masse kjoler og sko; 1 par sandaler/vanlige sko og 1 par joggesko. Så et par sett av praktiske klær fordi vi har ferie og skal ikke på noen catwalk :-) Lesestoff er viktig, men vår kjære vertinne Sissel har alltid norske bøker til bytting så det er heller ikke noe problem.

Å handle og bære hjem varer (og vin) er en hyggelig daglig oppgave 

Men tilbake til det som ikke blir som man hadde tenkt; vi er jo i en salgsprosess med Brygga vår i Bø som dere har lest om tidligere på bloggen. Den har ligget ute for salg i et par-tre uker og det var visning sist søndag. Bud kom inn og vi trodde alt var i skjønneste orden. Men som sagt, alt kan skje og det skjedde også med oss. Det ble kluss med budgivningen og det er ikke noe hyggelig som kunde å bli satt i en klageposisjon overfor et profesjonelt meglerfirma. Det er en belastning i seg selv som vi med glede skulle ha unnvært. Men da må man bare prøve å være ryddig og holde sin sti ren,  selv om det er lettere sagt enn gjort under slike transaksjonsprosesser.

Så når vi nå reiser på ferie, er salget visstnok sluttført iflg meglerfirma men ingen papirer er underskrevet av oss enda. Vi hadde jo håpet at alt skulle være i boks slik at vi kunne dra på ferie med god samvittighet. Men vi satser på at vi har med et dyktige meglerfirma å gjøre og at alt ordner seg til slutt. Vi har nå fått en akseptabel pris for Brygga til slutt og det er jo det viktigste for oss. Vi skal tross alt finansiere vårt nye hjem med det vi har investert i frem til nå.

Så nå sitter vi her og har spist pasta og laks, og det er jo en bra oppkjøring til Italia. Skal gå oss en tur slik at mannen i huset får ordnet noe på jobben i siste liten. Så blir det hyggelig konsert med Forsvarets musikk-korps til ære for våre veteraner fra operasjoner i utland gjennom tidene.

Og så møter vi våre gode venner og reiser i morgen tidlig.....

Brygga i Bø er nå til salgs!

Så er dagen kommet og Brygga ligger ute på Finn.no for salg. Bildet over er med ørneperspektiv sett fra Snarset utover mot horisonten hvor Lofotfjellene sees i det fjerne. Det er tatt med drone i desember 2015.

Vi er nå først i april og vi er selvfølgelig spente på om det er noen som ønsker seg et flott sted i Bø som kan brukes hele året. Det er jo en litt stor hytte i størrelse men den er fullisolert og godkjent som helårsbolig. Det er jo noe mange glemmer når de skal bygge seg hytte, men det tenkte vi på da vi skulle bygge. Det måtte være mulig å bo her hele året om man skulle ønske det. Derfor er det også helårsvei, innlagt strøm og vann/kloakk. Alle rettigheter medfølger dermed som feiing av pipa og tømming av septiktank.

Flinke Mariel har tatt bildene og disse har vi fått masse skryt for! De yter Brygga rettferdighet!
Selvfølgelig må stedet oppleves både i sol og regn, men vi synes jo definitivt at våren, sommeren og høsten er den fineste tiden i fjæra. Det fineste bildet som Mariel tok er nok likevel av nordlyset over Brygga i desember 2015:

Nordlys over Brygga desember 2015

Det er noen som er lei seg for at vi ikke skal ha flere koselige middager, kusinetreff eller sommerfester nede på Brygga. Det kan vi jo godt skjønne og vi har også hatt stor glede av å samle familie og gode venner i godt lag nede i fjæra. Men det er en tid for alt og en god venninne sa så fint; nå blir bare de gode lagene flyttet til Trondenes. Og det har hun helt rett i!

Martini-time i Englebua

Utsikten på Trondenes blir bare enda mer spektakulær enn i fjæra og et velutstyrt kjøkken skal gi alle muligheter for å lage god mat. Så vær velkommen kjære familie og gode venner - bordet er dekket etter september 2016!

Påskemorgen....

Plutselig er påsken her!

Blomst til min kjære kommer hjem til påske

Syns nesten i år at den kom litt brått på - og det selv om vi ikke i år har hatt ferie mellom jul og påske. Det tar jeg som et godt tegn. Og jeg husker svært godt ferien i fjor i februar på Maldivene. Endelig skulle vi ha drømmeferien som jeg har drømt om lenge....

Og brått ble den til noe annet da min mann ble syk. Og det er ikke noen spøk under fremmede himmelstrøk. Men da viste jo vårt ferieparadis seg fra sin beste side. Og selv om et lite mellomspill i Male ikke var noen fornøyelig opplevelse for den nevnte kjæreste, så endte alt godt i Dubai til slutt. Og hjem kom vi på Buisness Class med Emirates - jeg kan godt si at det var helt uproblematisk å venne seg til det!

Nå er vi litt over ett år senere og min kjæreste og mann er igjen blitt syk. Denne gangen er vi hjemme og det norske helsevesen stiller opp med alle sine ressurser. Jeg må bare få si at det er vanligvis ikke så mye å klage på og da mener jeg å se litt lengre bak enn mange siden jeg har min bakgrunn fra nevnte "vesen". Men det er en påtagelig forskjell på effektiviteten fra Dubai (privat sykehus) og vårt norske helsevesen. Og noen mener nok at mye kan forklares ut fra at vi var på et privat sykehus, men det er ikke forklaringen etter min mening. Svært mye av det som skjedde der kjente jeg igjen, men forskjellen var i timingen og en utrolig serviceinnstilling og høy faglig kvalitet. Da jeg spiste lunsj i et åpent fellesrom i vestibylen på sykehuset i Dubai, kom liketil kirurgen som hadde behandlet minn mann å spiste sammen med meg og fortalte at alt var gått fint.

Vi fikk også vite hva regningen som gikk til forsikringsselskapet kom på og jeg ble overrasket over prisen. Den var langt under det et par døgn på norske sykehus koster. Og siden vi er ofte i Italia og vår vertinne der er norsk sykepleier, har jeg fått høre hennes erfaring med det Italienske helsevesen. Hun sier det overgår langt det norske og at det er det minste hun er bekymret for ved å bo i Italia. Merkelige greier dette.....

Og sånn går nu dagene og påskeferien får vi bare gjøre det beste ut av. Det viktigste er nå at det har gått bra til slutt og han kommer vel hjem til påske.....

Jeg har vært ute å handlet påske-bøker og først på lista stod den siste romanen av Elena Ferrante. Linn Ullmann sin siste bok kom også med hjem. Så nå er det bare å benke seg i god-stolen og la det stå til. GOD PÅSKE!

Fine damer på bytur!

Fra et besøk på Bønes i Sortland - medbragt veske med vin!

Så blir det byhelg med Damebesøk! Lenge siden det har vært Dame-skråling i byleiligheita og det er nå på tide, sier nå jeg. Men så er jo Reidun blitt pensjonist og har påtatt seg oppgaven med å få fru Ingeborg med seg til byen. Mannen i huset drar andre veien og kjører til Bø for å se til hus og svigermor. Og han har allerede planlagt herrebesøk i boblebadet så det blir sikkert hyggelig for "gutta boys"!

Vi damer har nå holdt sammen siden ca 1985 og det blir jo nå over 30 år siden. Vi møttes på Sortland syke-og aldershjem, som det het da. Ingeborg var kontorfullmektig og holdt orden på både liten og stor fra sin kontorluke som var strategisk plassert i vestibylen på sykehjemmet. Reidun var avdelingssykepleier og holdt orden på beboerne. Jeg var innleid ekstrahjelp som sykepleier i svangerskapspermisjon etter at Vegar var født. Og vi fant ut etter hvert at vi hadde mye til felles og delte både sorger og gleder siden da. Utallige er de treff vi har hatt, måltider vi har delt og glass vin vi har satt til livs i fellesskap. Og mye moro som vi stadig må komme tilbake til - og kan flire nesten enda mer av i dag enn da det skjedde. Vi har delt så mye av hverandres liv og historie at vi trenger ikke fortelle noe opp gjen. Det et nok med en innledning - og så er vi i gang igjen :-)

Det er fantastisk å ha gode venninner og det er enestående at noen bare vet om hva vi har gått igjennom og dermed har opplevelser som er felles. Ektefeller og kjærester har kommet og gått og vi har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Noen ganger når vi mimrer tilbake blir vi nesten litt fælen over hva livet har bragt oss. I dag er 2 av oss pensjonister og fru Ingeborg er plaget med dårlig helse. Vi kunne like godt ha mistet henne da hun har vært svært syk. Desto mer gledelig er det at hun enda er såpass at hun kommer på bybesøk. Og vi blir sikkert å minnes tidligere "stunt" som da vi sendte Reidun i drosje for å hente nye filmer til oss...... Ja, det høres kanskje ikke så morsomt ut, men jeg kan love deg at vi hadde mye moro med det da :-) Reidun er like forfært den dag i dag over hva vi fikk henne til å ordne.... Og det passselig brisen også, fine fruen :-) Jaja, sann..... Det skal bli koselig å møtes igjen og høre siste nytt på "damefronten".

Og fin champagne er skaffet tilveie - som det seg hør og bør til fine fruer på bytur! Hva var vel livet uten noen skikkelige gamle og gode venninner!! Glede mæ te dåkk Kjæm :-)