Levd liv i snart 60 år...

Denne teksten kom opp på FB her om dagen fra en flott dame som hadde hatt bursdag og la ut sin takk til de som hadde gratulert ho med dagen. Jeg måtte lese den flere ganger og virkelig tenke på hva den betydde for meg. Og siden jeg kjenner meg lykkelig - og har gjort det mye dette siste året, så måtte jeg faktisk tenke over hvorfor jeg opplever meg lykkelig.

Det som slo meg når jeg leste dette, var at det faktisk er fordi jeg er så takknemlig for alt jeg har her i livet. Og da fikk teksten virkelig mening for meg. Det er fordi jeg har så mye å være glad for - derfor er jeg lykkelig. Jeg har aldri tenkt så bevisst på det og derfor ble jeg så glad i denne teksten. Jeg har lurt på hvordan jeg skal få laget meg bilder med denne teksten på så jeg kan henge den opp hjemme. Skal jeg kanskje brodere den ned med fine farger på noe stramei? Eller skal jeg prøve meg på å male eller fargelegge med stifter på et eller annet grunnlag? Jeg skal en tur på bokhandelen å finne meg en bok så kanskje jeg skal se om jeg kan finne noe som kan passe.

Det er sannelig verd å oppleve seg takknemlig når jeg nå snart skal feire at jeg har et levd liv bak meg i 60 hele år. Ikke en dag for tidlig, sier du? Nei, det kan du nok ha rett i og hvorfor har det tatt så lang tid? Jeg har ikke akkurat vært utakknemlig for hva livet har gitt meg, eller rettere sagt hva jeg har strevd for å få ut av livet. Men det har liksom vært litt vanskelig å roe meg ned og synes at ting var "godt nok". Alltid kan jeg trimme mer, spise sunnere og drikke mindre vin. Gjør jeg nok på jobben eller for andre eller hva skal jeg nå egentlig satse på?

Da er det egentlig helt fantastisk å bli 60 år og tenke at det er på tide å nyte alt jeg har strevd for og ikke utsette en eneste dag å være glad for de mennesker og de verdier som jeg har i livet mitt. Jeg er definitivt på full fart inn i mitt siste aktive 20-år, hvis lykken om god helse står meg bi. Og der har jeg heldigvis kvittet meg med dårlig samvittighet, for jeg har de to-tre siste år slitt meg til en ro og en erkjennelse av hva som får være godt nok. Jeg har tatt grep om min hang til å bekymre meg om mangt og mye. Det har medført alvorlige forenklinger i hverdagslivet mitt. Jeg er også på tur til å finne en balanse i hva kroppen trenger av næring og derav tilførsel, og det har roet både sinn og tarmer. Og da har jeg på den ene siden fått en annen type overskudd som er mer stille og rolig. Jeg trenger ikke mer fart og aktivitet, jeg trenger ro og tid til refleksjon og å være masse takknemlig. Det betyr å lese, fargelegge i boka mi, skrive brev på vanlig brevpapir og kose meg med å gå en rolig tur - ikke trimme.

Og den forbaska trimmen - som er helt nødvendig hvis jeg ikke skal gå helt i stå; har jeg også funnet en morsom løsning på. El-sykkelen er blitt min store kjærlighet og jeg er så takknemlig for min nye venn at jeg kan ikke få rost den nok. Og den gleden må være smittsom for stadig er det noen rundt meg som har fått seg en slik ny kjærlighet.

Min familie er ikke stor, men jeg er til gjengjeld svært glad for mine friske og sterke barn. De er mor sin store stolthet og de er mye flinkere enn meg til å tidlig prioritere hva som er viktig for dem. Jeg har brukt lang tid på å finne roen og slutte å bry meg om alt som jeg likevel ikke kan gjøre noe med. Da er jeg også takknemlig for at jeg er spart for bekymringer for mine barns helse og liv. Så er det om å gjøre å finne alle de gode grunner for å være takknemlig hver dag fremover.

Jeg ønsker deg lykke til - kan hende du også er takknemlig, og lykkelig?