Heaveness - gode bilder og gode ord til ettertanke

En side på Facebook med navnet "Heaveness" har stadig dukket opp med morsomme bilder og sitater. Jeg måtte selvfølgelig trykke Liker på den slik at jeg også får disse gullkorn på min nyhetsoppdatering. Og jeg humrer for meg selv støtt og stadig når bilder av gamlinger spesielt dukker opp i en eller annen form, selvfølgelig - etter som jeg bgynner å komme i den alderen....

Og jeg får alltid gode tanker i ettertid som gjør at jeg må reflektere om - og hvordan visdomsordene virker for meg. Nå vil de som kjenner meg godt helt sikkert si at: "Det er ikke farlig for deg for du er så tydelig og klare i dine valg". Lurer på om de med det mener å si at de selv ikke er det? God til å ta nødvendige valg? Ja, ikke vet jeg, men jeg har lært meg hele livet at jeg må velge selv og stå for mine valg selv. Så om det blåser litt så får det bare gjøre det.

Meg selv som 90 år?

I dag - nå høst 2016 og jeg ser frem til min 60-årsdag i desember, er det viktigere enn noen gang og velge hva jeg skal bruke tiden min på. Tror neppe jeg skal dø i morgen og om så, så er jeg faktisk fornøyd med livet jeg har levd. Jeg har jobbet hardt i over 40 år og lagt noen spor etter meg hist og her. De sporene vet jeg veldig godt er flyktige og viskes ut som sandkorn i vinden etter som tiden går.


Men hva er vi mennesker egentlig til for da - når alt bare viskes ut etter oss? De færreste av oss har jo gjort noe så betydningsfullt at det blir reist en bauta av oss. Så hva står igjen da? For meg er svaret enkelt; vi får gjøre det vi kan for at de som står oss nærmest har det bra. Og de som står oss nærmest kan være både egen familie men kan også være gode venner, som kan være nærmere enn noen familie. Og kan jeg gjøre noe godt for noen så er det bra nesten uansett hvem det er.

Helt fra jeg begynte å jobbe som sykepleier, har jeg hatt stor glede av å kunne gjøre en forskjell for noen som var syk. Mange av disse husker jeg godt i dag og de har på hver sine måter beriket mitt liv. Ikke minst har mitt arbeide med alvorlig syke og døende vært noe av det som har gitt meg størst verdi. Disse møtene har nok helt klart også påvirket meg og mitt forhold til døden. Jeg er ikke redd for døden og jeg er ikke opptatt av den heller. Jeg er mer opptatt av å leve mens jeg gjør det. Senere kan det fort være for sent.

Så gode venner - se på disse gode bilder og gode ord og klikk dere inn på siden for mer å humre av...
Og ellers - lev livet her og nå!