Jeg savner ikke dette et sekund - og er så glad for at flinke folk er i full gang med å lage sitt eget sted i fjæra |
For en type som meg som alltid har vært aktiv og bla pendlet til Bø så og si hver helg og sommerferie i 13 år, ble dette et svært tydelig skille. Beslutningen vokste frem over lang tid og jeg strever enda med å senke skuldrene og faktisk venne meg til at det er mye mindre som skal planlegges. Og så er det en kunst å fri seg fra hva "alle andre" mener om valgene våre. Men nå er jeg heldigvis såpass gammel og har levd et langt liv med både "bygdedyret" og "avindsjuka" tett på, så jeg velger å la være å tenke på det. Jeg kan så likevel ikke gjøre noe med det.
Det er likevel med en viss sorg jeg registrerer at alderen mer og mer preger min gamle mor på 87 år. Jeg skal ikke gå i detaljer på det, men det gir mye ettertanke i forhold til generasjoner og hva som skiller og hva som forener. Jeg bodde hos min bestemor et par vintre da jeg var 13-15. Hun ble også en gammel dame på 96 som visnet bort og bodde på sykehjem de siste årene. Jeg var mindre hjemme da, men historien har en tendens til å gjenta seg. Jeg har også jobbet med syke eldre både i og utenfor institusjon. Og mine egne erfaringer fra den tiden treffer meg midt i fleisen i dag.
Min mor og Erik syr kjøttrull for 2 år siden |
Det blir spennende å se hva høsten bringer for om 1 mnd blir det innflytting i Trondenes Boligpark. Og det blir definitivt et interessant skille i både tid og rom :-)
Vindhuset, som står langs stien ved sjøen nedenfor vårt nye hjem Her blir det mange turer forbi til høsten |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar