En motvillig feminist Doris Lessing

Den gyldne notatbok av Doris Lessing er blitt kalt feminismens bibel. Selv mislikte Doris Lessing (født 1919) "at romanen ble redusert til å dreie seg om kjønnskrigen". "Etter hennes mening handler ikke romanen om kjønnsforskjeller i det hele tatt," skriver Line Baugstø i sitt innledende essay til Verdensbibliotekets utgave av Lessings hovedverk. Uansett handler romanen om svært mye mer:

Anna Wulf er forfatteren som ikke kan skrive romaner lenger, kommunisten som mister sine politiske illusjoner, kvinnen som forgjeves søker frihet og kjærlighet i en mannsdominert verden. Verden er i ferd med å gå i oppløsning. Hun begynner å skrive fire forskjellige notatbøker, én svart om forfatterskapet sitt, en rød om politikk, en gul med fortellinger basert på hennes egne kjærlighetsforhold, en blå der hun forsøker å skrive dagbok.

"En motvillig feminist", har Line Baugstø kalt Doris Lessing i sitt essay: "Det er mindre enn 50 år siden 'Den gylne notatbok' skapte furore med sine dristige skildringer av ‘frie kvinner’. At våre døtre lever i en verden hvor kvinner faktisk er verdt noe i seg selv, skyldes ikke minst noen modige foregangskvinner. Der står Doris Lessing i fremste rekke, enten hun vil eller ei."

Doris Lessing ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 2007.

Jeg glemmer aldri "Den gyldne notatbok", som jeg leste første gang på 80-tallet. Selvfølgelig fikk jeg den gjennom Bokklubben, og takk for at den fantes!
Hvis det skal være en forfatter og en bok som jeg kan huske godt at jeg ble grepet av, så var det denne. Senere leste jeg flere bøker av Doris Lessing og hun står for meg som "feminismens mor" i rette forstand. 

Når jeg nå fant omtale av en biografi av Doris Lessing, så måtte jeg bestille den på bokhandelen. Jeg hentet den i dag og da måtte jeg slå opp om min gamle "feminist-bok" og fant det som står ovenfor. Jeg kjenner enda på følelsene jeg hadde over hvordan jeg koste meg med den boken. Det er en av få bøker jeg gjemte lenge på før den havnet på Fretex under en flyttesjau for noen år siden. 

Nå gleder jeg meg til å lese i boken og er spent på om den litt "rare" biografiformen tiltaler meg! 

Levd liv i snart 60 år...

Denne teksten kom opp på FB her om dagen fra en flott dame som hadde hatt bursdag og la ut sin takk til de som hadde gratulert ho med dagen. Jeg måtte lese den flere ganger og virkelig tenke på hva den betydde for meg. Og siden jeg kjenner meg lykkelig - og har gjort det mye dette siste året, så måtte jeg faktisk tenke over hvorfor jeg opplever meg lykkelig.

Det som slo meg når jeg leste dette, var at det faktisk er fordi jeg er så takknemlig for alt jeg har her i livet. Og da fikk teksten virkelig mening for meg. Det er fordi jeg har så mye å være glad for - derfor er jeg lykkelig. Jeg har aldri tenkt så bevisst på det og derfor ble jeg så glad i denne teksten. Jeg har lurt på hvordan jeg skal få laget meg bilder med denne teksten på så jeg kan henge den opp hjemme. Skal jeg kanskje brodere den ned med fine farger på noe stramei? Eller skal jeg prøve meg på å male eller fargelegge med stifter på et eller annet grunnlag? Jeg skal en tur på bokhandelen å finne meg en bok så kanskje jeg skal se om jeg kan finne noe som kan passe.

Det er sannelig verd å oppleve seg takknemlig når jeg nå snart skal feire at jeg har et levd liv bak meg i 60 hele år. Ikke en dag for tidlig, sier du? Nei, det kan du nok ha rett i og hvorfor har det tatt så lang tid? Jeg har ikke akkurat vært utakknemlig for hva livet har gitt meg, eller rettere sagt hva jeg har strevd for å få ut av livet. Men det har liksom vært litt vanskelig å roe meg ned og synes at ting var "godt nok". Alltid kan jeg trimme mer, spise sunnere og drikke mindre vin. Gjør jeg nok på jobben eller for andre eller hva skal jeg nå egentlig satse på?

Da er det egentlig helt fantastisk å bli 60 år og tenke at det er på tide å nyte alt jeg har strevd for og ikke utsette en eneste dag å være glad for de mennesker og de verdier som jeg har i livet mitt. Jeg er definitivt på full fart inn i mitt siste aktive 20-år, hvis lykken om god helse står meg bi. Og der har jeg heldigvis kvittet meg med dårlig samvittighet, for jeg har de to-tre siste år slitt meg til en ro og en erkjennelse av hva som får være godt nok. Jeg har tatt grep om min hang til å bekymre meg om mangt og mye. Det har medført alvorlige forenklinger i hverdagslivet mitt. Jeg er også på tur til å finne en balanse i hva kroppen trenger av næring og derav tilførsel, og det har roet både sinn og tarmer. Og da har jeg på den ene siden fått en annen type overskudd som er mer stille og rolig. Jeg trenger ikke mer fart og aktivitet, jeg trenger ro og tid til refleksjon og å være masse takknemlig. Det betyr å lese, fargelegge i boka mi, skrive brev på vanlig brevpapir og kose meg med å gå en rolig tur - ikke trimme.

Og den forbaska trimmen - som er helt nødvendig hvis jeg ikke skal gå helt i stå; har jeg også funnet en morsom løsning på. El-sykkelen er blitt min store kjærlighet og jeg er så takknemlig for min nye venn at jeg kan ikke få rost den nok. Og den gleden må være smittsom for stadig er det noen rundt meg som har fått seg en slik ny kjærlighet.

Min familie er ikke stor, men jeg er til gjengjeld svært glad for mine friske og sterke barn. De er mor sin store stolthet og de er mye flinkere enn meg til å tidlig prioritere hva som er viktig for dem. Jeg har brukt lang tid på å finne roen og slutte å bry meg om alt som jeg likevel ikke kan gjøre noe med. Da er jeg også takknemlig for at jeg er spart for bekymringer for mine barns helse og liv. Så er det om å gjøre å finne alle de gode grunner for å være takknemlig hver dag fremover.

Jeg ønsker deg lykke til - kan hende du også er takknemlig, og lykkelig?

Sakte sommerferie

Sommeren 2016 vil for ettertiden gå inn i min feriehistorie som den roligste noensinne. Men så ble også opptakten til årets ferie preget av høy aktivitet; salg og avhending av Brygga i Bø og salg av leiligheten i byen. Så da ferien kom ble det veldig stille - og veldig deilig!

Jeg savner ikke dette et sekund -
og er så glad for at flinke folk er i full gang med å lage sitt eget sted  i fjæra

For en type som meg som alltid har vært aktiv og bla pendlet til Bø så og si hver helg og sommerferie i 13 år, ble dette et svært tydelig skille. Beslutningen vokste frem over lang tid og jeg strever enda med å senke skuldrene og faktisk venne meg til at det er mye mindre som skal planlegges. Og så er det en kunst å fri seg fra hva "alle andre" mener om valgene våre. Men nå er jeg heldigvis såpass gammel og har levd et langt liv med både "bygdedyret" og "avindsjuka" tett på, så jeg velger å la være å tenke på det. Jeg kan så likevel ikke gjøre noe med det.

Det er likevel med en viss sorg jeg registrerer at alderen mer og mer preger min gamle mor på 87 år. Jeg skal ikke gå i detaljer på det, men det gir mye ettertanke i forhold til generasjoner og hva som skiller og hva som forener. Jeg bodde hos min bestemor et par vintre da jeg var 13-15. Hun ble også en gammel dame på 96 som visnet bort og bodde på sykehjem de siste årene. Jeg var mindre hjemme da, men historien har en tendens til å gjenta seg. Jeg har også jobbet med syke eldre både i og utenfor institusjon. Og mine egne erfaringer fra den tiden treffer meg midt i fleisen i dag.

Min mor og Erik syr kjøttrull for 2 år siden 

Det er likevel litt spesielt å tenke på at tiden vår eldste dame er tilstede blant oss godt kan være talte. Det gir også mange tanker i forhold til egen alder og hvilke holdninger jeg legger for dagen til mine barn. Det skal sannelig ikke være lett å være hverken ung eller gammel i denne verden. Hver alder har sine utfordringer og tidsskillene blir tydeligere og tettere i tid jo eldre vi blir. Jeg nærmer meg de 60 og må selv ta et oppgjør med min egen alder og rolle og de valg det måtte medføre. Det er jeg jo allerede kraftig i gang med og denne sommeren har dermed blitt spesiell på mange måter.

Det blir spennende å se hva høsten bringer for om 1 mnd blir det innflytting i Trondenes Boligpark. Og det blir definitivt et interessant skille i både tid og rom :-)

Vindhuset, som står langs stien ved sjøen nedenfor vårt nye hjem
Her blir det mange turer forbi til høsten