En ferie er over

Så er våre tre uker i Toscana, Montemagno kommet til siste kveld. Jeg og gubben ligger på sofaen og prøver å la være å legge oss for tidlig. Vi har vært to dager i Volterra alene og overnattet på et kjempefint lite hotell som heter Volterra In. Nytt og veldig koselig og bare 7 rom. Vi ble godt tatt imot og servicen var helt upåklagelig. Dit skal vi dra en annen gang også.

Chef på Del Duca serverer og vi fikk nydelig Limoncella

Vi fikk en nydelig kveld etter at et kortvarig uvær passerte. Det var både lyn og torden og haglebyger. Da var vi på ettermiddagsvandring og gjett om det var godt med varme bad etterpå, myke morgenkåper og vin og småkaker stod på rommet da vi kom tilbake.

Signe og Henry i Pisa foran det skjeve tårn

Ungdommene har vært her og dratt videre til Roma. Det var veldig koselig å ha besøk og tiden gikk fort. I dag ble det fryktelig kjedelig og jeg er utålmodig etter å komme meg hjem og i gang med alt som venter. Det er egentlig 1 uke for lenge for meg å være borte, men nå er det jo mye som henger over oss akkurat nå da og det er jo litt spesielt. Men det skal bli godt å komme hjem og få ordnet med salget av Brygga.

Så er det helg i vente og hjemme er det pinse og 17.mai

Og jeg gleder meg til denne helga for da kommer ungdommene våre på besøk. Vi har vært å bestilt Spa til midt på dagen den 17.mai. Det er et nydelig Spa i en liten landsby tett ved  Calci som heter San Giuliano Terme og der ligger Bagni de Pisa. Der blir det grottebad, massasje og Prosecco, oliven og ost etterpå. Og det fortæres etterpå på taket ved bassenget iført bikini/badekåpe og tøfler som utdeles ved ankomst.

Jeg har til og med funnet et norsk flagg her i en vase. Men det var tydeligvis så gammel (-og skittent) at jeg vasker og stryker på det nå. 

Jeg har også funnet ordentlig Prosecco til å feire nasjonaldagen med, etter tips fra Sissel og Tage.

Til slutt blir det middag i landsbyen og omegn sin mest spesielle restaurant Il colibri, som ligger i nabohuset. Her inviteres vi inn i vertskapets stue og får servert hjemmelaget fulløkologisk og vegansk  mat - se deres hjemmeside for nærmere beskrivelse og nydelige bilder. Det er et helt spesielt vertsskap som har pusset opp huset og har både rom og lager mat. I deres lille restaurant er det bare plass til max 7 gjester og fruen Rita lager mat mens Dario serverer. De har sin egen gård hvor de produserer mat og de bruker ingen tilsetningsstoffer i maten. Vi har vært her flere ganger, se tidligere omtaler fra besøk her på bloggen.

Deres hjemmeside finner du her : http://www.agriturismoilcolibri.it/

Å bo i en gammel landsby - Montemagno

I dag har jeg lest at denne landsbyen har sin historie helt tilbake til 1400-tallet. Tenk at vi går i de samme gatene som folk har vandret for masse hundre og tusenvis av år siden! Nederst i landsbyen er det noen stier som er som bakgater og de ser ut som de har vært slik bestandig. Tenk om hester og folk har klampet opp disse skråningene i rustninger og med våpen, for det må jo være en grunn til muren ved inngangen til landsbyen.

Når jeg i dag har gjort en kattevask foran den kommende helg og ungdommene som kommer på lørdag, tenkte jeg mye på hvor bortskjemte vi er til daglig hjemme i vårt eget land. Her er livet noe enklere og leiligheten her bærer preg av fordums innredning. Det som er mest forbausende er at alt ser rimelig gammelt og trasig ut fra utsiden. Men inni og bak murer er det fine små hager og pene leiligheter - i alle fall i noen hus. Nå har vi leid flere ganger av unge folk og de leier ut sine besteforeldre sine hus som de enda eier her oppe i landsbyen. De er jo ikke akkurat pusset opp etter ny standard og det har sin sjarm å få et innblikk i dette livet bak de grå og brune gamle murene. Det er ofte helt annerledes enn det ser ut for utenfra.

Her er et par utsnitt fra stua. Jeg bare minner om at jeg driver ikke å rydder hele tiden her nede, så det er slik det er. Det er en kunst å slappe av på "ryddegenet" og bare la ting være som de er.... Det er en god øvelse for meg! Men å vandre på bare føtter på kalde (-og skitne!) fliser er ikke mulig, så det første jeg gjør her nede er å kjøpe oss et par billige tøfler :-) Er jeg ikke flink?

Oppvarming er et kapittel for seg. Sissel forteller at folk har det kaldt om vinteren og kler på seg inne. Det er dyrt å bruke gass til oppvarming av radiatorene. Disse slås ofte av i april og tas ikke i bruk igjen før langt ut i sept/okt. Men vi syns det har vært kaldt noen dager her og har brukt gass til oppvarming litt på morgenen og på kveldene. Da ble det betraktelig koseligere med en gang. Det er forresten store peiser både i stua og kjøkken og en gang måtte de jo bli brukt til oppvarming - sikkert før det ble innstallert gass.

Peis i stua

Peis i kjøkkenet

Signaturrett for Toscana

BRUSCHETTA

En rett fremfor noen fra Italia er kjent for de fleste; Bruschetta (uttales Brusketta) av tomat, olje, basilikum og evt hvitløk. De aller fleste har smakt den og ganske mange har sikkert laget den også. Og de har nok sin egen variant, som vi også har. Her skal dere få den enkle oppskriften på min Bruschetta altså av tomatfyllet oppå en ristet skive av loff eller annet brød. Du kan også riste skiver i ovn med olje på og skrape et hvitløksfedd over etterpå.

Bruschetta ala Terrazza

Som bildene viser så starter jeg med å ha en god olje i en bolle. Så hakker jeg hvitløk (fint) og blander i oljen med litt salt og pepper. Ikke alle har hvitløk i så det finner du ut av selv om du liker. Så finhakker jeg fersk Basilikum og rører oppi blandingen.
Den store forskjellen ligger i tomatene som vi får kjøpt her i Italia. De er søte og gode og gjør hele susen i blandingen. Jeg fjerner innmaten og strimler/hakker opp tomatkjøttet og blander sammen med det øvrige. Hvis du bruker hele tomaten vil steinene i innmaten bli med og vesken gjøre blandingen flytende. Det liker ikke jeg så derfor fjerner jeg innmaten.

Nå bestemmer du selv hvor mye olje og evt krydder du vil ha i blandingen - smak deg frem. Du kan ikke gjøre så mye feil så det er bare å sette i gang.

Mat og Toscana - for livsnytere

Mårrakaffen er jo et styr for seg men så blir hver kopp god også. Vi må tynne den litt ut med vann. Men det er stor forskjell fra bare å trykke på knappen på kaffemaskinen hjemme. Men det er jo kontrastene som skaper forandringene og vi liker det slik. Hvis alt går i samme trakten så sløves hjernen, har vi funnet ut. Og her går tiden sakte fordi vi må omstille oss til andre forhold.

Kaffikoking om mårran er et rituale for seg 

En ting har vi funnet ut ved å være i Montemagno over tid og besøke ulike steder i dette området og det er at for oss er maten uhyre viktig. Det å være glad i mat og trives med å eksperimentere og smake på mat synes vi er både spennende og hyggelig. Vi er jo matvrak av høyeste rang og koser oss masse med å prøve ut nye matvarer, smake på hjemmelagede retter på vår lokale Trattoria og bruker tid på å lage mat mens vi er her. Vi har truffet gjester som rynker på nesen over smaker og maten de får her. Vi tror kanskje ikke at de har samme opplevelse av å være her som vi og slik er vi heldigvis forskjellige.

Skikkelig grønnsakpasta med tomatsaus og hjerteskjell - Erik sin favoritt 

Her om dagen var det tid for å prøve noe nytt igjen som ikke blir gjort hjemme. Våren er tid for nydelige grønnsaker her nede og det bugnet av fristende Artisjokker i grønnsaksdisken på vår lokale lille Coop. Vi kokte og smakte og jeg laget en deilig majones til - oppskrift fant vi på iPaden. Jeg synes noen ganger at olivenolje blir markante i smaken og vi hadde derfor både hakket hvitløk, vårløk og bladpersille i majonesen og den ble ubeskrivelig! Slik ble dette vår egen rett og vi dyppet bladene fra artisjokken oppi majones og sugde i oss - nydelig.

Artisjokk og deilig majones - så enkelt, og så godt 

Ferie uten MÅ-er hele tiden...

Fra kjøkkenbordet vårt i Terrazza

Hva er det som er så fint med ferie i Italia? Alle har sikkert sine egne opplevelser på hva som er den ultimate ferie for seg. Vi kommer stadig tilbake til det enkle livet i en liten landsby i Toscana. Og det kan vi takke et norsk ektepar for, som forlot Tromsø for mange år siden og etablerte SiToscana her nede. Gjennom dem fant vi vår lille landsby og nå har vi bodd i flere av husene her i Montemagno. Vi kommer innenfor de tykke murene og helt inn i hverdagslivet. Det blir aldri kjedelig og vi skjønner ikke alt, men pytt, pytt. Da må vi ha et avslappet forhold til at vi møter en annen kultur enn vår når det gjelder mange ting. Kan nevne noen eksempler på hva hverdagslivet her nede gir oss:

• Det er deilig å senke skuldrene å la være å stresse mht renhold
• Jeg skjønner ikke systemet med sortering av avfall og det blåser jeg i
• Jeg tåler kjølige rom på en helt annen måte enn hjemme
• Måltidsrytmen er vanskelig å adoptere, men etter en stund så tilpasser vi oss
• Folkene her i landsbyen er utrolig søte og hjelpsomme, man blir blide i hjertet av å være her
• Langt borte fra det norske "folkesnakket" om alt og alle er en velsignelse
• Maten er ikke som vi er vant til og det er spennende og lærerikt
• Vi prøver noe nytt hele tiden og det har "gamle hjerner" godt av 
• Tiden går saktere når man gjør nye ting som hjernen ikke er vant til
• Vi legger bort klokka for kirkeklokkene holder oss oppdaterte
• Det er gamle og nedslitte møbler i husene vi bor i og vi har godt av det
• Det er heller ingen hensikt og ergre seg over bagateller (som gamle møbler, uvant mat mm) 
• Vi leser nyheter på iPaden og hjemme er langt borte som vi ikke kan gjøre noe med
• Vi får med oss meldinger/FB men det er mye koseligere å lese en bok
• Jeg lurer hver gang på om jeg skal legge ut noe herfra på digitale medier......skryt?
• Og så blåser jeg i det, de som er mine venner syns det er hyggelig og de andre bryr jeg meg ikke om
• Og sånn går nu dagan her i vår lille landsby..........

Montemagno i våre hjerter

Kveldstur i Montemagno 

Så er vi her igjen og det er en stund siden sist - altfor lenge! Det kjenner vi når vi sitter her og freden senker seg over oss. For her går tiden sakte.... Og ikje nåkka vi kan gjøre med det, og det er fint....

Nå har vi hatt gode venner på besøk ei uke og har en hel uke alene før datter med kjæreste kommer. Dette er første gang vi skal være her i 3 uker og det kjennes helt perfekt ut. Vi bor denne gang i en leilighet som heter Terrazza (se SiToscana.no for bilder) da vi måtte ha flere soverom og bad. Vi holder til midt i landsbyen og hører hanene gale, hundene gjøyr, noen hester har vandret opp gaten forbi og ellers sloss liflige matdufter og heftige italienske strofer forbi i en sann kakofoni.... 

Det er bare så utrolig relax å være her og det finnes bare en knapp - sakte fart..... :-) 

2 fine damer har kjøpt seg nye vesker i Lucca 

En liten tur til Lucca måtte vi strekke oss til her om dagen for å lufte oss med litt shopping, vi spiste deilig og ekte Italiensk pizza og sykla på bymuren - akkurat passe trim. Erik har leid en Toyota hybrid denne gang med automatgir, så det går som en lek å kjøre rundt omkring. 

Ellers har vi gått våre faste turer opp til Verucca og det er bra tur for folk oppe i årene, må vite! Litt mer utskeielser med mat og vin enn til vanlig, men det får stå sin prøve. Er vi i Italia så er vi i Italia! Hverdagen får vi ta når vi kommer hjem. 

Nå er forfatteren endelig i gang med boken sin og en litt overskyet morgen gav en god start i dag på arbeidet. Kaffe klar til fruen og mens hun leser nyheter og E-bok så skrivet han. Blir spennende å se hva det blir ut av dette til slutt....