Bryggefolket: Noen feriebetraktninger....

Fredag i Toscana høres kanskje eksotisk ut og føyer seg muligens inn i rekken av "såkalte vellykkede"ytringer på FB. Men på min lille blogg, som heldigvis bare har noen få lesere, kan jeg jo ytre hva jeg vil og de som kjenner meg vet at jeg stort sett sier det jeg mener. Selv om jeg selv synes at jeg er blitt noe mer "høflig" med årene :-)

Nå har ikke jeg så mange venner på FB og det synes jeg er veldig greit, de jeg har sagt ja til der er enten slekt, familie eller venner som kjenner meg mer og mindre godt. Og mange av disse har jeg delt både glede og sorger med - men ikke noe av dette kommer frem på FB. Og slik skal det være, tenker jeg. Og jeg deler lite annet selv på dette medium enn et og annet hyggelig minne eller en opplevelse som jeg selv gleder meg over. Som fikenmarmeladen fra Sissel her i Montemagno :-) Hun er bare så søt en vertinne og har mye av "skylda" for at vi finner oss så godt tilrette her nede. Og da vet stort sett mine venner mer om hvor jeg er og hva det innebærer, enn det som kommer frem i en liten hilsen eller et bilde.

At både min kjære og jeg har jobbet et langt liv og selvsagt fortjener å ta fri - og leve det vi opplever det gode liv i Toscana, er noe vi opplever våre venner også synes er både klokt og riktig. Hva skal vi med "penger på bok" i dag? Livet er skjøre greier og jeg kan godt være død i morgen. Jeg angrer heller ikke på at jeg har brukt for mye penger så lenge jeg klarer å gjøre opp for meg.

Da jeg betalte Sissel her om dagen for ekstra overnatting, kokkemiddag med Silvia og div annen moro - måtte jeg bare avslutte med det er vel anvendte penger. Aldri opplever jeg å få så mye igjen for pengene som her nede - jeg må bare si det rett ut ; det er en sann glede å bruke penger i Italia -:)

Vår søte vertinne Sissel

Nå et det ingen som beskylder meg heller for å være noen "samler" - jeg bruker penger mens jeg har de og finner noe lurt å anvende dem på. God mat, hyggelige opplevelser, masse god vin og - ikke å forglemme champis! - er av de ting det ikke skal spares på, synes nå jeg da. Når kokka Silvia hadde sagt til Sissel at det var så hyggelig å lage mat til og sammen med oss og at hun til og med hadde våget å snakke litt engelsk sammen med oss - ja, da gleder jeg meg stort over det :-) Hun er blitt arbeidsledig og har to sønnen og en mann som jobber i byggebransjen.

Vi rgistrerer at det er større forskjeller på levestandard her nede enn hjemme. Men folk er ALLTID så søte og vennlige og hjelpsomme, og det opplever vi ikke alltid hjemme. Synes jeg kommer rikere hjem herfra enn da jeg dro - selv om vi blakker oss med penger. Samtidig har vi jo lavere puls her med fri og ingen andre krav enn vi lager selv.

Og det er jo den største utfordringen med å reise hjem - det er å ta med seg noe av den roen vi finner her. Nå skal det sies at roen er vi så heldige å ha hjemme på Brygga vår også i Bø. Men likevel - det er så deilig å være i en liten bortgjemt landsby i Italia og jeg lurer på om jeg egentlig ikke har vært italiener i mitt tidligere liv? Jeg prater høyt og er engasjert og det fryder mitt hjerte å gå forbi vinduene her nede og folk høres slik ut her også.....

Det neste blir å lære meg italiensk..... Har lært meg noen ord og det er så artig å si dem fort etter hverandre - da høres det ut som jeg kan italiensk :-) Belissimo - attenzione, brodo con gas de prego fiorino.... Ciao, gode venner - og ha en deilig fredag der hjemme!