Tenk på Italia mens snøen laver ned...

Ja, en ting er å ligge på sofaen og kjenne på hvordan gamle cowboyer hadde det etter en heftig slåsskamp. Enda værre er det å se ut av vinduet og se på snøen som laver ned.... Og etter som min telefon er til reparasjon og kontakten med omverden dermed blir noe innskrenket, kan jeg jo bare la depresjonen skylle over meg. Takk og pris for min gamle ipad som jo slett ikke er så værst å ha når alt annet er ute av funksjon - i tillegg til meg selv.

Når jeg vender tankene mot mer positive ting blir valget lett. For utenom vår kjære brygge i Bø, har
vi tapt vårt hjerte til en liten landsby i Toscana - Montemagno se : www.sitoscana.com

På bildet ser du en nydelig bukett som jeg plukket på vår faste formiddagstur og det er lavendel og rosmarin. De vokser i veikanten på stien opp mot Verucca, en topp hvor vi har utsyn over hele Pisa by og lille Montemagno tett nedenfor. Kjenner du den deilige duften?

Utsikt fra kjøkkenvinduet i Casetta Livia

Jeg fikk en fantastisk flott kokebok til jul skrevet av Tessa - som bor i Italia. Den heter: 12 måneder i Toscana og beskriver hva som kjennetegner det enkle, landsens kjøkken i hver måned. Maten er så enkel og laget av gode råvarer og jeg kjenner både lukt og smak fra hver side. Jeg prøver meg på stadig flere oppskrifter; risotto, polenta, ulike pastaretter og sauser for å nevne noe. Har laget innkjøpsliste og påsken i år blir preget av det Toscanske kjøkken og jeg gleder meg :-) heldigvis liker både min mann og mine barn mat fra Italia, så det er felles gleder å dele. Og med innkjøpte gode viner fra samme område, ligger alt tilrette for smakfulle opplevelser på brygga.

Anbefales!

Kosekroken med godstolen - og norsk ovn i Casetta Livia.

Men til høsten er Casetta Livia igjen reservert og da blir jeg innimelomm matlaging, turer i området, slumring med god hvitvin i glasset i hagen bak huset - å finne i denne stolen med en god bok. Min mann skal skrive bok og jeg er bakkemannskap. 3 uker i sept/okt blir deilig og det tenker jeg på her jeg ligger å ser på den forb... snøen som laver ned ute.

For flere bilder, se blogg fra Sitoscana og finn deg en plass i solen ; www.sitoscana.com

 

Det er i hjemmet de fleste ulykker skjer...

Og i dag fikk jeg virkelig kjenne på det - jeg ramlet nemlig ned trappa fra stua og ned til hybelen min i kjelleren... Som dere ser av bildet så er det en kant i bildet til venstre. Det stod jeg å såg min kjære dra i morrest, det var mye snø og jeg måtte se at han kom seg velberget ut. Ja, det gjorde han - men ikke jeg! Da jeg skulle snu meg å gå ned trappa var det jo ingen trinn under meg .... Dere kan tenke dere det fallet for en rund liten dame som meg :-)

Heldigvis har jeg jo folk i huset og ropte på Signe da jeg var redd jeg skulle svime av å bli liggende der. Men det holdt med litt stjerner og måner - og under over alle under, jeg har nok ikke knekt noen ben og heller ikke fått hjernerystelse - takk og pris:-) Men jeg er kraftig forslått og her jeg ligger på sofaen vokser det frem kuler og poser og verk både her og der. Så her skal det bli mange fine farger på kroppen de nærmeste dagene. Det blir en fryd for øyet når jeg skal i badet i påsken :-) Jaja, jeg er nå glad det ikke gikk værre. Men jeg lurer på om det er noen onde ånder som ikke ønsker at jeg skal komme meg på ledermøter med mine kolleger i kommunen - det er 3. møte jeg må avlyse pga sykdom!! Jeg som knapt har vært syk i hele mitt liv har nå til gangs fått kjenne på hvordan det er - huff og huff, ikke noe moro :-(

Min beste venninne...

Fikk en hyggelig telefon i går fra min beste venninne; "vil du komme til middag hos meg?" Klart jeg ville det! En koselig melding på en ellers grå og snørik onsdag :-) Hun disket opp med flere retter og sannelig ble det ikke et glass rødvin eller to også... Vi koste oss og pratet om dette og hint, og om hvordan vi føler oss nå - som eldre Damer i reparasjonsalderen... Huff og huff...

Så fikk jeg en koselig gave som hun hadde laget på dagsenteret. Ja, hun er ikke blitt pasient der enda, men hun er medhjelper der enkelte dager som var en del av jobben hun hadde før. Og oppi denne var det en flaske med noe godt i :-) så den blir nå med hjem og skal nytes i påsken - forhåpentligvis en fin soldag i solveggen på Brygga.

En riktig god påske ønskes dere alle!

På gamle tomter i Narvik

Jeg er invitert av FO Nordland til å holde innlegg på deres konferanse i Narvik om fremtidens barnevern. Da må jeg jo legge frem hva Vesterålen har tenkt med sitt interkommunale barnevern. Det var heldigvis pent vær å kjøre hit i dag selv om veien er lang.

Har fått nydelig rom i 13 etg på Rica hotel og det stod et lekket fruktbart på bordet da jeg kom frem. Utsikten er fantastisk og jeg skal ta et bilde i dagslys i morgen.

Sykehuset øverst i bildet

Sitter å ser opp på min gamle arbeidsplass Narvik sykehus hvor jeg var ung sykepleierstudent fra 75-78. Du verden som tiden går; det er nå 20 år siden jeg flyttet fra byen etter å ha bodd her i 8 år fram til 83 og det ble Sortland da Vegar ble født. Jaja, slik er livet og heldig er den som kan mimre og likevel synes at man har gjort spennende ting gjennom hele yrkeslivet.

Nå skal vi gå på Peppes et helt gjeng av konferansedeltagere og det blir hyggelig - det er jo vinterfest-uke i byen så det blir sikkert livlig :-)

En liten supermann...

Gullvennen - Til å spise opp! (- han syntes posen var mest spennende.. :-)

Heia mars!

Så er vi endelig kommet til mars måned som for meg bringer bud og håp om vår :-) Det har regnet og blåst hele forrige uke så all snøen er borte i fjæra - og det er kjempedeilig med helt tørr og bar terrasse rundt hele brygga. Kunne sitte ute i formiddag og prøvde å sanke noen D-vitaminer mens sola var fremme :-)

Min kjære og bonusdatter ryddet på tomta etter vinterens bygging og det ble så fint! Nå kan våren bare komme.... Det er bare 3 uker til påskeferie og jeg ser for meg å sitte i solveggen med kald hvitvin allerede :-) Ja, den som ikke håper har jo ikke noe å se fram til. Blir det nå kaldt, så hopper vi bare i boblebadet. Så greit er det - man må være skodd og forberedt på alt her nord.

Jeg starter opp på jobb igjen i morgen med godt mot og satser på at "svimlinga" er over. Har fått noe medisin som jeg tror virker - så langt i alle fall (- bank i bordet!)

Så nå er jeg glad det er blitt mars og for at jeg feiler bare en "bagatell"

Fin blomst fått av min søster