torsdag 31. januar 2013

Min onkel Petter...


Nu er det kveld,
En gammel kriger har lukket sitt øye
Min onkel har avsluttet sin ensomme vandring
Han tenkte ikke vel om seg selv eller livet lengre
Godt var det at han fikk slippe mens søvnen kom
Han ønsket ikke å være her mere 
Du var en onkel som for lenge siden lo din smittende latter
Du laget den beste mat og den skulle være enkel og god
Du likte ikke tant og fjas
Et liv du levde langt borte fra oss alle
Men spor vi har igjen..

Vi ventet på deg i det lengste - 
men du kom ikke før det var for sent...
Vi minnes deg likevel - og hvil i fred, kjære onkel 
Nu er det kveld, gamle kriger - far vel

5 kommentarer:

  1. elisabeth hilleren1. februar 2013 kl. 00:04

    Det var vakkert skrevet Lisbeth <3

    SvarSlett
  2. Du har en lyrisk streng Lisbeth! Virkelig.
    Wenche

    SvarSlett
  3. Fine ord kjære kusine. Du treffer så godt og skriver så fint:)
    Det er sånn vi minnes onkel.
    Klem Grete

    SvarSlett
  4. Så sant så sant. Husker onkel da han dro meg på kjelke gjennom marka fra Ringstadåsen til Klaksjord, på skare, han sprang hele veien. Jeg var SÅ imponert over han, og det fortsatte jeg å være. :)
    Eva

    SvarSlett