Å ta valg medfører nye valg som må tas...

Så er dette nye året 2016 godt i gang og sola er kommet til byen ved Vågsfjorden. Det er deilig rolig lørdags formiddag og tur til folkeparken er tilbakelagt. Vi kom ned for et par timer siden med solrødme over fjellene rundt Vågsfjorden i ryggen. Horisontalen er inntatt i godstolen etter lunsj med Bakerinnens gode brød med tranebærgele, ruccolasalat, brie og sprøstekte baconskiver. Snakk om å ha det godt! Min kjære ligger og sløver i sin godstol og mumler at han koser seg..... Og jeg koser meg med Phil Collins på øret og har til og med fått låne min manns gode boose-øretelefoner :-)

Helg i byen er så velsignet rolig og fri for stress og spesielt når min bedre halvdel er på reise både fredag og søndag. Jeg var så heldig og oppleve en strålende dag i går på Harstadkonferansen. Sjelden har jeg fått så mye påfyll og hørt så mange gode foredrag etter hverandre på en og samme dag! Heldige er vi som bor i denne byen hvor det skjer så mye positivt for tiden. Og i kveld ser vi frem til hyggelig besøk hos gode venner. Her blir det fint å snakke om livet og hva som rører seg i hverdagene våres.

Men det er valg jeg har satt opp i overskriften til dette innlegget og det tenkte jeg på da vi kom ruslende ned fra fjellet i formiddag. Jeg er av den typen som vil ta bevisste valg hele tiden og ikke liker å bli "styrt" av omstendighetene og tilfeldigheter. Jeg liker å tenke mye og lange tanker fremover i tid. Har hørt at det kalles å tenke strategisk og da er det jo ikke så rart at jeg liker og trives med strategisk tenking både i privatliv og på jobb. Jeg kan aldri huske at jeg har vært annerledes så det er nok ikke noe som har kommet til meg i dag. Som barn husker jeg at jeg likte å sitte på knauser og se utover havet og tenke på hva livet kunne ha i vente. Og da skulle jeg gjøre sånn, og sånn og slik...

Valg nå for tiden handler mye om forhold som berører alt vi skal flytte permanent til byen etter å ha pendlet helger og ferier hjem til Bø siden 2003. Jeg har fått meg ny fastlege i byen og så måtte jeg finne meg en ny tannlege. Det er ikke bare å bytte til nye personer på slike områder men jeg må sannelig si at det har bare medført positive erfaringer så langt. Både fastlegen og tannlegen er unge nyutdannede som er flyttet hjem til byen etter endt utdanning for å jobbe, og den ene er sågar barn av en tidligere kollega av meg. Og jeg er utrolig glad for min nye fastlege som er kjempesøt mot en voksen dame som meg som begynner å bli litt rusten og trenger reparasjon både for det ene og det andre. Og så er de jo så lettvinte; en app gir meg lett adgang til å sende en melding til henne og jeg får svar snarere enn jeg klarer å snu meg. Nei, takker meg til ungdommen!

Atskillig værre er det å skulle bytte frisør! Men nå var det ingen vei utenom og i dag har jeg hoppet i det og tenk det er etter å ha brukt samme frisør i snart 32 år, bare med kortere avbrudd pga bosted annet sted i landet.  Jeg tok korteste veien og gikk til en søt dame som har salong i underetasjen til kontorene våre på jobben. Og der har jeg vært i dag - og jeg har overlevd! Det meste går seg til her i verden men altså, frisør er ikke lett å bytte. Jeg har tidligere prøvd noen her i byen med helt elendig resultat. Men denne gangen var jeg heldig!

Så er det bare å fortsette med å ta valg .... Men tenker nå at de mest dramatiske er gjort! Og ett av dem var å finne ny frisør :-)

Et spesielt år i 2016

For litt over en måned siden skrev jeg noen ord her på bloggen om livet og helsa etter en operasjon på UNN. Nå er det nye året en realitet, sola er begynt å klatre opp på himmelen og dagene er allerede lysere. Jeg er nå inne i mitt siste år på 50-tallet og til neste år i desember runder jeg hele 60 år. Jeg leste en gang noe om hvorfor vi synes at alt går så mye fortere enn før. Det er fordi vi har gjort mange av de samme tingene så mange ganger at vi trenger ikke så mye tid eller hjernekapasitet på å forholde oss til dem. Det er faktisk viktig å gjøre nye ting, skaffe seg nye opplevelser og dermed "ta tiden" litt tilbake. Jaja, jeg er nå av dem som synes det er deilig med hverdager hvor ting er litt forutsigbare og ikke riktig alt er nytt hele tiden. Må jo likevel innrømme at jeg ikke direkte er trygghetssøkende når det gjelder jobb og andre utfordringer.

Festspilldirektør Tone og jeg sykler inn festspillene i 2014 med de blå Inko-syklene

Når da 6 10-år av livet mitt er i sin siste sving, gleder jeg meg over at livet dette året har nye erfaringer og opplevelser i sikte. Vi "bygger" vår første nye leilighet sammen min kjære og jeg, etter 15 år på flyttefot. Riktignok med hjelp av Nilsen og Haukland, men likevel får vi sette litt av vårt eget preg på den. Det er på tide "å lande" et sted og skape noen varige strukturer på livet. Pendlertilværelse kan være ok en stund, men blir slitsomt i lengden. Og da er det tid for nye valg!

Noe av utsikten langs stien ved sjøen på Trondenes

Våren dette året skal tilbringes i vår kjære landsby Montemagno i Italia, der min kjære skal skrive på en ny bok. Jeg ordner mat på italiensk vis, nyter dager som går sakte og leser korrektur og er "djevelens advokat" og diskusjonspartner innimellom. Dette har vi gjort før og det gleder vi oss til!

Vi lærte noen triks hos kokka Silvia i Montemagno

Utpå høsten når vi er innflyttet i vår nye leilighet, er det tid for å planlegge en ny tur med våre barn for å feire 60- årsdagen min. Tidspunktet for familietur blir mest sannsynlig over nyåret i 2017, men halve moroa er jo å planlegge en slik tur. Vi har vært på noen turer sammen og det blir bare mer moro og hyggeligere for hver gang. Og det er jo en glede at vi har barn som gjerne vil dra på tur sammen med oss. Så jeg sitter her på årets første dag og gleder meg over det nye året og alle de spennende ting som skal skje. Og da har jeg ikke nevnt et fantastisk festspill i juni og en Bakgårdsfestival i august! Nei, moroa vil ingen ende ta dette året :-)

Signe-mor og jeg på Bakgårdsfestival i 2015