HELSE, ARBEID OG LIVET

Nydelig blomsterhilsen fra søster og mor 

Så sitter jeg her i godstolen, da - og filosoferer over livet og tilværelsen. Er sykemeldt noen dager etter å ha vært innlagt ved UNN Harstad for en operasjon. Ikke store saken egentlig, men nok til at jeg har vært rykket ut av min daglige komfortsone. Og som utdannet sykepleier i -78 og dermed nå "gammel søster", er det mulig at jeg gjør meg noen andre refleksjoner enn folk flest. Jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på helsa mi og det tror jeg skyldes min helsebakgrunn. Tenker som så at vi kan alle gjøre mest selv for å bevare helse og at det blir viktigere jo eldre vi blir. Nå nærmer jo jeg meg raskt tiåret med 6-tall foran og må bare ærlig innrømme at jeg var flinkere til det før.

Samtidig har jeg vært nødt å stikke fingeren i jorda det siste året og innrømme at det er noe med farta mi som jeg må ta tak i. Jeg har over 10 år nå tatt på meg spennende jobber med store krav til omstilling. Først som NAV-leder i Harstad, så etablere Vesterålen barnevern og nå jobber vi med store omstillinger i skjermet sektor, det som kalles arbeidsmarkedsbedrifter. De oppgaver vi har utført til nå har vært forbeholdt vår bransje, men nå er store deler lagt ut på anbud. Her viser det seg at vår bransje taper stort over hele landet i det kappløpet. Det stiller store krav til oss for å omstille våre tanker, holdninger og arbeidsmetoder hvis vi skal klare å ta vare på arbeidsplassene inn i en ny tid med betydelige endringer av rammebetingelser.

Og da må jeg jo bare krype til korset og innrømme; jeg er så glad i jobben min og mine utrolig flotte kolleger. Jeg stortrives med å bidra til å skape ro og orden når omgivelser og grunnvollene rystes. Er det ikke rart hvor forskjellige vi er? For meg er det god helse å ha en spennende jobb som krever mye av oss som står midt oppi det og omstilling er virkelig min greie. Samtidig kreves det mye å stå støtt når det stormer. Og da blir det jo slik at alle påvirkninger og krav rundt det, er jo det som også gir uhelse på den annen side. Det er sjelden mye applaus å få når den enkelte opplever sin hverdag truet av omstilling. Lang tid tar det også før resultater kommer og i den tiden slites både indre og ytre støttemurer - og omgivelsene lurer på hva vi holder på med.

Det er noe helt spesielt å holde fast i urolige tider og ikke miste målet av synet. Men der tror jeg at jeg har en "skjult tålmodighet" som kommer godt med. Det sier jeg fordi mange har sagt at de
oppfatter meg i utgangspunktet som en urolig og hastig person. Men en gammel trygdesjef sa til meg
en gang jeg ikke gav meg; "du er ei tålmodig sjel i et urolig legeme"! Det syns jeg var godt sagt - og godt registrert av han. Det er min lille trøst når andre syns ting går for fort i svingene. Det må nemlig litt fremdrift til også i omstilling, hvis man skal komme frem!

Og så sitter jeg her i godstolen, da - og filosoferer over livet og tilværelsen. Jeg synes vi er heldige i vårt lille land som har et godt helsevesen for de fleste av oss. Noen vil alltid klage, men slik har det også alltid vært. Som gammel søster ser jeg at ting ikke lengre er som de var og mine søsterkolleger skjønner nok godt hva jeg mener. Flere av dere er mine venner på FB og når dere leser dette så vet jeg dere vil trekke på smilebåndet... :-) Er det ikke også livets gang at når vi blir eldre så "var alt så mye bedre før"? Nei, ikke alltid: jeg fikk en fantastisk flott ung kirurg som ordnet opp i mine plager og fine folk som ba meg stå opp selv og gå å hente meg mat. Slik skal det være og jeg blir ikke friske av å ligge til sengs og synes synd på meg selv. Jeg er faktisk svært glad for at helsa er så god at jeg kommer meg hjem og kan sitte her å ta det litt med to en dag eller to......

Så er det på'an igjen og hverdagen kommer og som vanlig er det de aller beste dagene! Deilig med helg innimellom, men av erfaring så vet vi at det er best å ha fri når vi ellers er så heldige å ha en jobb å gå til. Min jobbhverdag er full av utfordringer for å kunne bidra til at flere som sliter med det kan få oppleve å lykkes i en jobb. Jobb er helse og jobb er også noen ganger uhelse - og slik er det, akkurat som glede og sorg også er to sider av samme sak. Finurlige greier, dette livet......

Vårt nye hjem tar form...

Vi tar ukentlig en rusletur utover mot Trondenes for å se hvordan det går med byggeprosessen. Og det går sannelig fort, selv om jeg synes det er lenge til neste høst. Nå på søndag så vi at "vår leilighet" var kommet opp og på det ene bildet står Erik og peker opp mot 4.etg. i bygg nr.2 i rekken av de tre byggene som skal reises.

Her ser dere våre rom øverst med åpnet tak - det nærmeste huset

De tre husene er to-delte, med de største leilighetene til høyre for vår side. De har 3 soverom og vi fant ut at det var unødvendig stort for oss. Så vi flyttet en etg ned og har der 2 soverom. Som dere ser så er den siden trukket litt inn for de større leilighetene. Bilder med oversikt finner dere på Trondenes Boligpark sin hjemmeside. 

Her ser dere huset vårt over det røde naustet og Erik går på Stien langs sjøen. Det viser hvor nært havet huset vårt er og det blir ingenting foran oss og utsikten utover Vågsfjorden. Vi er selv nesten euforisk over at det blir så idyllisk! Og tenk når det blir plen og ordnet rundt huset ned mot havet - vi tenker at det blir helt strålende og bare litt lengre unna havet enn på Brygga i Bø.

På neste bilde ser dere et av de fine overraskelsene som er å finne langs stien. Skal ta flere bilder av de ulike elementer og legge ut senere. Vi er svært fornøyd med det vi ser så langt :-)

Trondenes Boligpark

Vakre Trondenes

Da er valget tatt og kontrakt er underskrevet! Til neste høst flytter vi til Trondenes :-)
Du ser vår leilighet midt på bildet øverst i den hvite delen. Det blir den øverste leiligheten i 4.etg. og vi fant ut at den var evig stor nok for oss. Nå kommer den lange ventetiden, men jeg tenker at den nok går fortere enn vi tror. I denne uka skal vi først ha møte med utbygger og finne ut hvor stort handlingsrom vi har mht innredning og romløsninger. Mye er gitt, men noen muligheter har vi tenkt å utnytte maksimalt.

I dag er 1.november og mørketiden nærmer seg med raske skritt. Den deilige adventstiden kommer snart og det er på mange måter den beste tiden på året. Da nærmer et år seg slutten og vi gjør oss klar til å feire året vi har bak oss. Det blir hyggelig å få besøk av barn og barnebarn, og er vi heldige så blir det både julesnø og nordlys før nyåret melder seg på. Desember pleier å gå veldig fort, så her er det bare å sette bremsene på. Tiden skal nytes i sakte fart med mye lys og varme, skrive koselige julekort og planlegge god mat til alle dagene med familie rundt bordet.

Personlig så koser jeg meg masse i mørketiden og med bursdag i desember er jo det også min måned. Da går jeg inn i mitt siste år med 5-tall foran. Neste år blir det rund dag og masse feiring - kanskje ikke i desember, men nærmere våren. Gleder meg til å samle barn på et reisemål vi ikke har helt klart enda.....

Med nytt år, sola er tilbake og planer legges for vår og innflytting etter sommeren - jo, 2016 blir et fantastisk år! Jeg gleder meg hele tiden.....:-)