Et nytt kapittel starter nå....

Etter fine dager i Toscana, ble det dags å ta en viktig beslutning for våre år fremover. Ingen vet hvor mange år man har "til gode", men det heter seg jo at man skal planlegge som om man skal leve evig - og leve som om man skal dø i morgen. Ny leilighet er planlagt i Harstad og fra neste høst flytter vi til Trondenes Boligpark.

Brygga på Snarset blir ikke målet lengre for våre turer til Bø. Den skal forhåpentligvis nye eiere få ha glede av i mange år fremover. Vi har pendlet dit så og si hver helg og sommerferien i 11 år. For meg som "husmor" blir det en lettelse å slippe å ha ansvar for 2 husholdninger når den er solgt.

Noen som ønsker seg et slikt sted?

En stresset kropp med "vondter" både her og der og et varsel i vår i form av krystallsyke, ble bare den siste utløsende faktor. Jeg nærmer meg 60 år med raske skritt og høyt tempo i krevende jobber
har hatt sin pris. Nå er det mitt eget ansvar å sørge for ro og fravær av stress og bekymringer og ta vare på den helse jeg har. Med en mann som er over 60 og som har fått sine helsevarsel, sier det seg selv at noe måtte gjøres. Et anlegg av den størrelse vi har i Bø krever nå etter hvert både vedlikehold og må tas vare på. Det er ikke en hytte vi stenger for høsten og åpner til våren igjen. Og siden vi ikke er noe særlig "handy", hvem skal da hjelpe oss med alt som må gjøres? Og når skal vi egentlig slappe av da.......?

Nei, tiden var nå moden for nye valg og tenke på våre siste år i arbeidslivet og hvordan tiden rundt de skal være. Og en meningsfull pensjonist-tid kan vi ikke ta "på sparket" den dagen det sier stopp. Er vi heldige å bevare helse, vil vi også ha venner og hyggelige ting å gjøre som pensjonister.

Mange gode minner har både vi og resten av familie og venner fra disse 11 årene på Brygga i fjæra på Snarset. Men ingenting varer evig her i verden og med tilmålt tid igjen til pensjonsalder, er det min klare mening at det er lurt å ta valg i tide omkring sin egen fremtid. Det gjelder både jobbliv, hva man bruker fritiden til og hva man ser for seg i forhold til en pensjonisttilværelse.

I år har vi bodd og jobbet i Harstad i 10 år, hvor jeg bare har hatt et avbrudd med tjeneste på Sortland. Den tiden var en slitsom jobbepoke, men det var en utrolig flott opplevelse å få bo sammen med ungdommene. Så det ville jeg ikke vært foruten! Og etter det så har jeg jo fått verdens fineste jobb som jeg godt kan tenke meg vil vare til jeg ikke skal jobbe mer. Da er det naturlig å ta vare på nettverk og venner her i byen og det forplikter også. Det har vært vanskelig når vi har pendlet i helgene til Bø. Ikke blir vi yngre med årene heller og jeg har alltid sagt at den dagen det ble slitsomt, så var det også slutt. Den tiden er kommet til meg dette siste året og da er det bare å ta konsekvensene av det.

 

Jeg gleder meg enormt til å få planlegge et nytt kjøkken i vår nye leilighet. Der skal det bli laget mye god mat og bruke tid sammen med familie og venner i godt lag. Kanskje må noen reise mer på besøk til oss? Min kjære kusine var den mest positive som bare sa: Hurra, da må dere bo på Klaksjord når dere skal til Bø. Vi snakket om dette i sommer da hun var nordpå og vi er kommet til den alder hvor helse og livskvalitet er en naturlig del av samtalene våre. Så dette kom ikke som noen overraskelse på henne. Jeg måtte også da si at det blir fint å kunne få bedre plass i byen til å ta imot besøk her hos oss. Byen utvikler seg svært positivt og her er mye å ta seg til på et bybesøk.

Det aller beste er at alt blir nytt og ingenting trenger å gjøres når vi kommer hjem fra jobb. Da kan vi sitte å nyte utsikten mot Vågsfjorden. Fravær av stress krever aktive valg og vi har nå tatt vårt. Reiser og samvær med våre barn blir det enda bedre tid til i den grad de måtte ønske å være sammen med oss. Og faktisk får vi enda bedre økonomi til slikt og mulig det blir oftere turer til vårt kjære Italia? Kanskje med bedre plass til besøk der også?