En deilig tur til København med gode venner innledet desember - min måned. Advent og lys i blåtiden er min beste stemningsfulle tid på året.
Vi har kommet oss velberget igjennom det gamle året og for meg har det vært et beveget år. Jeg har byttet jobb fra å etablere Vesterålen barnevern i 2 år, som jo må sies å høre til den nye tid. Hele 6
ulike Vesterålskommuner valgte i 2011 å slå sammen sine barnevern. Målet var å få samlet kompetanse, redusere sårbarhet for lite fagfolk og utvikle en god tjeneste for hele Vesterålen. Jeg fikk bidra til å ta tjenesten ut fra en forsinket startgrop over til å se kimen av noe som kan bli veldig bra for barna i Vesterålen som trenger hjelp. Da jeg etter den første etableringen fant ut at jeg var ikke skjeftet til og heller ikke var motivert for å ta tjenesten over i drift, har nye koster tatt over stafettpinnen.
Mange og spesielle erfaringer ble meg til del disse 2 årene, og best av alt vil jeg huske de mange møter med de flotte unge i Forandringsfabrikken - Barnevernsproffene. Disse unge gir håp for fremtidens barnevern og jeg skulle ønske at Marit Sanner kunne få Kongens fortjenestemedalje for sitt engasjement. Hun startet og leder Forandringsfabrikken og gjør en formidabel innsats for å styrke, bygge opp og få frem de unge sin egen styrke. De vokser og mestrer og vender sine erfaringer til en positiv kraft som faktisk merkes helt fysisk. Fantastisk! Flere av disse unge vil jeg nok huske i
mange år og har gleden av å følge deres aktiviteter på Facebook.
Og da gikk veien tilbake til "gamle trakter" og utfordringene med å få en etablert og tradisjonell
arbeidsmarkedsbedrift over i en ny tid. Rammebetingelsene er i stor endring og tidligere løsninger
virker ikke lengre. Kravet til kvalitet i faglige tilbud, anbudsutsetting og en tøffere konkurranse gjør hverdagen tøff for en bransje som har hatt stor grad av trygghet og forutsigbarhet tidligere. Nå er fremtiden svært usikker og dette merkes godt for de som har jobbet i bransjen i mange år.
Så det er fra den ene ytterlighet til den andre rent jobbmessig og damen blir heller ikke yngre med årene. I det nye året er jeg blitt 58 og min mann 60 år og da bevilger vi oss tidenes ferie i januar/februar. Sommeren ble preget av sykdom og minner oss på at vi ikke skal ta livet for gitt. Da er det like greit å slå til med den reisen, som for mor i huset har vært selve drømmen. Maldivene venter på oss og Vegilandu Island Resort har gjort klar sin water villa til oss. Det står at vi bare skal ta av oss skoene når vi kommer og ikke ta dem på igjen før vi reiser derfra. Olala......
Og sånn går nu dagene inn i den første uka i det nye året. Ikke særlig mye å klage over...
