Liv til årene.....

Det er en tid for alt....

Brygga ligger ytterst nede ved havet - bak et hav av rosa Geitrams

Jeg er den som snakker til andre om at det er viktig å "ta tiden" og tenke på at vi har en tilmålte tid til disposisjon. Tidskontoen er den eneste konto som tømmes hver dag uansett hva vi gjør - tiden kan ikke spares opp til senere. Mener selv at jeg er ganske god til det og min "lade-tid" er bla på Brygga i Bø. Uten tv og nett- tilgang går livet saktere i fjæra enn ellers ............

Kanskje har det noe med min helsebakgrunn å gjøre, at jeg ikke tar som en selvfølge en god helse. Jeg sliter og strever sjøl for å holde meg i gang med i alle fall et minimum av trim. Matvrak er jeg til de grader, men legger min sjel i å lage god mat som er sunn uten at det blir hysterisk. Ikke røyker jeg og astma har jeg, men det plager meg ikke i det hele tatt. Så jeg tenker at der har jeg igjen for innsatsen....

Stress tror jeg er noe vi er disponert for og i så måte har jeg nok større fart i det jeg gjør enn de fleste.
Mye skulle "vært gjort i går" men har skjønt at jeg må gire ned en smule... Etter et slitsomt år i fjor, ble høsten en vekker med onter både her og der. Stress ned eller få deg ny jobb, var beskjeden fra en klok behandler - og jeg har gjort begge deler! Det tar bare sin tid å gå litt saktere.....
Jeg går egentlig fort nok for de andre jeg går sammen med, så det kan bare være en fordel at de får en sjans til å henge med i svingene.

Nå sitter vi på Unn i Tromsø og venter på undersøkelser og diagnose til min bedre halvdel. Jeg snakker nok ikke bare litt for døve ører til den siden om helse, måtehold, trim og alt som bør passes på... Men hver får nå ta ansvar for seg sjøl, selv om det er lettere sagt enn gjort når det gjelder ens egen familie.

Det var nå en ny opplevelse å møte helsevesenet som pasient og pårørende i denne sammenheng. Og i sannhet har vi et flott helsevesen som har sine utfordringer i vårt landstrakte land. Da sammenligner jeg med hva jeg hører min kollega fortelle fra Italia når vi er der. Jeg ser nok en del med helseøyne når vi først er utsatt for slikt. Men det har vært en positiv opplevelse å møte fine folk som gjør sin jobb med stolthet og glede. Samtidig gir de klart uttrykk for at de gremmes over pengebruk og prioriteringer i sitt eget vesen. Det blir tydelig når vi står der og flytter engangs sengetøy fra den ene ambulansen over i den andre, som har vanlige, myke og gode dyner - tom med blomster på :-)

Jaja, vi sitter nå her og venter.... Det er noen år siden jeg avsluttet min karriere som "søster". Men litt helseblikk på ting mister man ikke selv om tiden går. Jeg husker en student jeg hadde som skrev en oppgave om flaskehalser i helsevesenet. Mye har nok skjedd siden da og Unn har vært et
foregangssykehus i så måte. Jeg har vært på foredrag med dette tema og har vært imponert over hva de har fått til i en såpass stor og krevende organisasjon.

Så får vi være glade denne gangen at det ikke var kritisk for oss og at andre det var værre med ble først prioritert i køen - skulle bare mangle. Sola skinner ute og det er et fantastisk vær i Nordens Paris. Det er ferie og gode dager og vi får kanskje reise hjem igjen i morgen...
Da blir det slaraffenliv i fjæra igjen og takk for det!

Vær snill å "ta tiden", folkens - dere KAN ha mindre av den enn dere tror :-)