Så er oktober på hell, fjellene har fått melis på seg og det knaser i stivfrosne sølpytter ute. Lufta er klar og snart begynner det fantastiske blå lyste å komme sigende nordpå. Det er noe eget med mørketida når den kommer listende på rimete og iskalde føtter.
En delig ferieuke i Italia har gitt inspirasjon til nye reiseplaner og det er sysler som det er behagelig å bruke tiden på. Gode venner til middag i går kveld gjorde at avvenningen fra italiensk mat og vin ble utsatt en ekstra dag. Felles opplevelser fra reiser i Italia bidro til økt tro på at dette er bare begynnelsen til en varig kjærlighet til dette trivelige landet. Vi har bare møtt trivelige folk der og mat og vin har en kvalitet og en pris som ikke tåler sammenligneing med vårt eget fedreland. Heller ikke med så mange andre reisemål vi har besøkt heller.
Så folkens - finn fram vinterjakkene, skjerfene og vantene. Tenn stearinlys i alle lykter og krukker og hel opp rødvin så meningen med mørketiden endelig får sette seg. To helger borte fra brygga er lang tid, men neste fredag er det hjem igjen og da er det familiemiddag med ryper tilberedet av min kjære onkel. Han er en kløpper med mat og flink å samle oss alle - før de selv setter seg på flyet til sørlige breddegrader. Der tilbringes tiden frem til jul og slikt kan vi se frem til når vi blir pensjonister. Ser for meg allerede at en liten landsby i Italia kan bli en base i deler av mørketiden da, ja....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar